Fredag skal Statnetts styre behandle investeringsplanen for de neste årene. Alt annet enn full gass for å få realisert og framført 420 kV-linja til Finnmark vil være en direkte provokasjon mot Troms og Finnmark, og da spesielt de nordligste områdene.

Altaposten har klare indikasjoner på at toppadministrasjonen i Statnett, med direktør Auke Lont i spissen, har vært en sterk pådriver for å få realisert 420 kV-linja etter planen, og nå er satt under sterkt press fra sterke krefter innen energi- og industrimiljø i sør. Det er all grunn til å tro at kravet og signalene om å bremse milliardinvesteringene i nord har nådd styret. Det er derfor all grunn til å advare mot å ta resultatet i styret for gitt. I verste fall kan vedtaket bety en fare for at deler av Finnmark og Troms på nytt kan bli mørklagt, slik vi så sist vinter. Det fordi forsyningsnettet ikke var rustet for å tåle selv en liten teknisk feil når forbruket lå opp under smertegrensen. En utsettelse vil derfor være en stor nedtur.

Altaposten satte tidlig på 2000-tallet søkelyset på overføringskapasitet, forsyningssikkerhet og linjenett som en viktig del av infrastrukturen. I serien framkom det at framtidig utvikling i Finnmark var helt avhengig av forsterket overføringskapasitet, og at forsyningssikkerheten ville være truet om ingenting ble gjort. Statnett vedgikk at behovet for 420 kV-linja høyst sannsynlig var til stede, men at de ikke kunne gjøre noe før det forelå konkrete etableringsbeslutninger som ville endre kraftbehovet. Samtidig påviste Altaposten i serien at Finnmark hadde Norges klart største potensial som vindkraftleverandør, og at en rekke prosjekter var i stargropa for utbygging. Ingenting ville imidlertid skje før overføringsnettet kunne takle slike prosjekt.

Med Auke Lont har det kommet inn nye og positive tanker i Statnett. Holdningsendringen gjorde at Statnett satt trykk på å få framført 420 kV-linje fra sør til nord. Opprinnelig skulle linja bare til Skaidi, men etter hvert har Statnett sett at samfunnsutviklingen krever at linja bygges helt til Hammerfest, og at den også videreføres til Øst-Finnmark og Varanger. Det er imidlertid enorme kostnader for å få realisert en infrastruktur som er helt nødvendig, dersom Finnmark skal få den utviklingen som både politikere og samfunnsforskere har spådd. Vi snakker om totalinvesteringer som sannsynligvis er nærmere 15 milliarder enn 10 milliarder om linja skal bygges helt fram til Varanger.

Når krefter i energi- og industrimiljøet ønsker å dempe investeringene i nord har det en logisk årsak. Investeringene i nord vil gi utslag på tariffene, det vil si hva strømkundene må ut med når de bruker kraft. Driften av sentralnettet er alle brukere med å betale, og det er naturlig at kraftkrevende industri i sør vil trygge arbeidsplasser og inntjening med å holde prisene nede. I tillegg er det fortsatt store utfordringer i linjenettet i de mest sentrale områdene, og Statnett står overfor tøffe prioriteringer. Dersom styret ikke sikrer nordområdene mot mørklegging, er det stikk i strid med politiske signal fra både tidligere og nåværende regjering.