En ny uke går i gang uten at det ble funnet løsning på konflikten mellom lærerorganisasjonene og KS. Det er høyst beklagelig overfor både foreldre og elever.
Risikoen for å havne «bakpå» fra skolestart er betydelig, og da ligger det i kortene at elevene som trenger mest oppfølging også får de største utfordringene når tapt terreng skal hentes inn. Her har partene tatt på seg et stort ansvar når de heller ikke i går var på talefot, og risikoen er nå stor for at prestisjen vil ri partene videre i prosessen. Når streiken utvides er det grunn til å frykte at elever lengre ned i alderstrinnene vil rammes i stadig større grad.
Streiken representerer ingen fare for liv og helse, men for det norske samfunn er dette alt annet enn sunt. Vi har en regjering som har brukt mange og store ord om kunnskapsløftet, men som mangler mandat til å blande seg inn i konflikten. Det spørs om ikke de bør ha en verktøykasse tilgjengelig, utenom tvungen lønnsnemnd. Vi mener det var plausible grunner for å overføre arbeidsgiveransvaret til KS i 2004, men tillitsbristen har ikke gitt annet enn spetakkel ved hvert eneste oppgjør. Vi er derfor ikke overrasket over at noen nå krever å reversere denne beslutningen, helt eller delvis. Erfaringene de siste årene er ikke gode, så kan man naturligvis skylde på notorisk vrangvilje, men vi tror det handler om mangel på tillit.
Lærerne som er tatt ut i streik i Alta har vært barrikadene et par uker. I morges var 200 motiverte lærere på plass foran rådhuset for å markere sin frustrasjon over KS.
Vi tror de skal stålsette seg for at pendelen svinger raskt. Erfaringene viser at det kommer et stemningsskifte og at den streikende part mister støtte i opinionen. Da gjelder det å ha gode forklaringer på hvorfor denne konflikten er så fastlåst.
Det vil ikke være nok å henvise til uravstemning, men heller holde fast på at det er hensynet til elevene som teller.
Vi er for vår del enig med lærerne når det gjelder det prinsipielt viktige poenget knyttet til fleksibilitet. Tilstedeværelse for elevene er noe helt annet enn tilstedeværelse i et bygg. Basert på erfaringene fra Finland, som gjerne er mønsterbruket når man først skal hente gode tips, har vi store problemer med å se behovet for mer bindingstid. I Finland har de gode erfaringer med å gi lærerne tillit og fleksibilitet, basert på elevenes behov. Uten tilgjengelige lærere etter skoleslutt, frykter vi at tilbakemeldinger og prøveretting forverres, i tillegg til at alt av foreldremøter i enda større grad legges til dagtid. Vi er også av den oppfatning at det må være mulig for lærere og ledere (rektorer) å finne gode kjøreregler innenfor de rammene som allerede finnes.