Altarevyen fikk svært gode skussmål for både innhold og gjennomføring forrige uke. I tillegg fortjener de ros for de holdningene som ble formidlet fra scenen i løpet av disse fire dagene.

En revy skal være kritisk inntil det ramsalte. Haglskurene skal treffe litt her og der – og maktpersoner som redaktører, politikere og byråkrater må forvente at det kan komme en treffer i solar pleksus. Altapostens lettere maniske forhold til sykehussaken hører med i revyen, uten at det fratar terningen en eller flere prikker. Å sparke oppover mot makta ligger i humoristens lodd, mens det å sparke nedover gjerne rammer unødvendig hardt.

I tillegg er mange revyskribenter eksperter til å ta tidsånden, bygge persongalleri og får oss til å le litt av oss selv. Her synes vi Altas revymiljø har vært veldig flinke gjennom mange år, noe som har blitt belønnet med heder og ære til både Altarevyen, Talvikrevyen og Nordlysrevyen. I sommer ble det til og med NM-gull.

Akkurat nå er det enklere sagt enn gjort å tulle i offentligheten, av flere grunner. Likevel: Det er nok av dem som blir krenket av de mest uskyldige ting – og offerrollen blir usedvanlig klam når alle kan se at intensjonen verken er hets eller mobbing, men humor eller retoriske poenger. Vi må vokte oss vel for å ikke ende opp som humørsyke og politisk korrekte karikaturer.

Det er imidlertid lov å bruke vett og forstand, samt bidra til at vi alle blir klokere og forstår viktigheten av toleranse og mangfold. Altarevyen tok av silkehanskene der det trengtes, men hadde også budskap vi har godt av å få servert sobert og profesjonelt fra revyscenen. Anført av regissør, instruktør og tekstforfatter Kaja Kristensen tok man for seg #Meetoo og minoriteter i flotte sangnumre, for eksempel homofili og etnisitet. Det handler om ufarliggjøring og myteknusing.

Mange samer har rett og slett unngått revyer, av redsel for stigmatisering. De trengte ikke grue seg til Altarevyen, som tvert i mot laget en flott sang om tre stammers møte. Det betyr selvfølgelig ikke at samer, russere og kvener er immune mot humor eller unntatt kritiske spark, men det er mulig å gjøre det hele med et slags raffinement. Som Tommy Berg gjør det med russeren. Vi tjener stort på å ha takhøyde for humor og ironi, som er en viktig dimensjon i samfunnet. Også demokratisk.

Vi synes også det er en smart grep å bruke de flinke ungdommene fra AkuttTeateret til å formidle mange av tekstene. Den nye generasjonen har tatt noen steg i forhold til oss gamlingene og synger bestemt og myndig om at vi bør kvitte oss med fordommer og hat. Det bør vi lytte til mellom lattersalvene.