Lytt til ferskingen!

– Vi tror mange fikk en smule avsmak til politiske debatter etter siste valgkamp.

– Det var det på sin plass at vararepresentanten og «ferskingen» Grethe Marit Olsen entret talerstolen avslutningsvis for å rose forsamlingen.Foto: Kita Eilertsen / arkiv

leder

Det skal være politiske brytninger i kommunestyresalen, men altfor mye rop og skrik undergraver lokalpolitikken og tilliten til de folkevalgte.

Det er mulig politikerne var utmattet etter valgkampen, men både observatører og radiolyttere kunne konstatere at høstens første møte i Alta ble holdt i en langt mer respektfull tone. Politikerne tok seg bryet med å lytte til hverandre og valgte en mer forsonlig tone i replikkordvekslingene. På den måten ble også sakene bedre belyst, i stedet for at spillet og kampen om ære og siste ord ble mindre fremtredende.

Da var det på sin plass at vararepresentanten og «ferskingen» Grethe Marit Olsen entret talerstolen avslutningsvis for å rose forsamlingen. Hun la merke til det uvanlig gode klimaet i salen og den gjensidige aktelsen som hadde preget behandlingen av saker.

Vi tror det er et poeng å lytte til «ferskingen» og er enige med Olsen i at dette gir økt tillit til lokaldemokratiet. I tillegg tror vi saklighet bidrar til at flere vil bidra i lokalpolitikken, ikke minst ungdom som gjerne kan få tøffe opplevelser i det politiske ordskiftet. Spesielt beklagelig er det hvis det utarter seg til personlige oppgjør, både på og utenfor talerstolen.

Sosiale medier har til tider vært en tumleplass for temmelig harde ord og oppgjør, i tillegg til at redaktørstyrte medier formidler frontene. Ofte er det viktig å få fram konfliktlinjene for at forskjellene skal bli tydelige for velgere og offentligheten, men det er spesielt viktig at det finnes evne og vilje til «shake hands» etter at vedtak er fattet. Av og til kan det være vanskelig, som vi så under konstitueringen og ordførervalget i Alta kommunestyre for to år siden. Det må imidlertid være i alles interesse å gå videre.

Vi tror mange fikk en smule avsmak til politiske debatter etter siste valgkamp, der kampen om ordet ble slitsom og anmassende. I tillegg til at det ble dårlig tv, var debattene tildels lite opplysende. Da er alle tapere, inkludert media som vil formidle og tydeliggjøre de politiske forskjellene.

I ytterste konsekvens ender forråingen av debatten og mangel på dialog og gjensidig respekt med at verdens ledere blir sittende i sandkassa med pubertalt ordforråd, slik vi ser i konflikten mellom USA og Nord-Korea.