Rundt om i hele landet selges det lodd og vafler for harde livet. For ikke å snakke om dopapir, der familier garantert sitter med et lager av ruller helt fram til jul. Det skal imidlertid mer enn et tørk til for å rydde opp etter omdømmetapet norsk idrett er rammet av.

Skal barna ha trenere, utstyr, reiser og anlegg, må kronene skrapes sammen dag etter dag. Ønsker man samtidig å holde treningsavgifter og medlemsavgifter på et nivå som de fleste kan mestre økonomisk, og dermed unngå ekskludering av barn og ungdom, blir det ekstra krevende å få endene til å møtes. Med eller uten dopapir.

I en slik situasjon blir et tillitsbrudd fra toppene i norsk idrett så ødeleggende for hele bevegelsen og den grasrota som alle elsker å identifisere seg med.  Norges idrettsforbund har blitt presset fra skanse til skanse for å åpne for innsyn i forbundes pengebruk – og hva man ellers måtte ha foretatt seg av verdivurderinger.

Vi har nå fått en liten innføring i kulturen og konstaterer at det blant annet brukes penger på alkohol, festligheter og kjøp av journalister som kan hvitmale arrangementer. Det er selvfølgelig ille nok, men vi frykter dessverre at dette bare er toppen av isfjellet og at kretslederen i Troms har rett i at det kreves omfattende utskiftninger for å få den fundamentale troverdigheten tilbake.

Det handler ikke bare om at journalister skal få sitt og at verden deretter kan gå sin skjeve gang. Manglende troverdighet rammer nemlig alle trappetrinn i organisasjonen – og da blir det enda verre å finansiere hverdagen. Sponsorer og folk flest trenger alle en forsikring om at sunne idealer og fair play er selve kulturen. Det ufravikelig kravet.

Det er helt nødvendig å ta dette oppgjøret en gang for alle, selv om det som nå avdekkes gjør vondt langt inn i sjela for de som ofrer tid og krefter for idretten.

Behøver Norge å være best i klassen i absolutt alt, er sikkert spørsmålet mange stilte seg da et sjakk-VM på hjemmebane gikk fløyten for Magnus Carlsen. Norge og statsråd Helleland krever 100 prosent transparenthet, inkludert like konkurranseforhold for aktørene som skal bidra i større arrangement.

Vi støtter Helleland og verdiene som legges til grunn i de krystallklare kravene, uavhengig av hva IOC og de ulike forbundene rundt om i verden måtte mene i slike spørsmål. Idrettens verdier kan ikke settes på spill. Det handler verken om selvrettferdighet eller en konkurranse om å være best i klassen. Det handler om selve sjela i det man driver med. Fair play bør ikke oftes, verken på eller utenfor arenaene. Hvis ikke får foreldrene på grasrota et forklaringsproblem.