Nå starter alvoret...

– Lad batteriene for en ny omgang med tøffe debatter.

Illustrasjonsfoto  Foto: UIT

leder

Sist torsdag ble det klart at Campus Alta ble ribbet for styring av fakultetet de fikk med på kjøpet etter fusjonen i 2013. Strukturen for Universitetet ble lagt med seks fakulteter, men vi tipper spetakkelet vil øke i styrke utover høsten. Det er nemlig nå alvoret begynner.

De som tror omstillinger, støy og usikkerhet er historie ved det arktiske universitetet, må definitivt lade batteriene for en ny omgang med tøffe debatter, internt og eksternt. Ikke nok med at campusene utenfor Tromsø nå må kjempe med nebb og klør for innflytelse i form av sterk campusledelse og eventuelle instiuttledere; nå starter selve fornyingsprosessen som etter planen vil redusere antall administrative årsverk med mellom fem og åtte prosent.

Ingen får riktig nok fyken, men effektivisering betyr som regel at støttefunksjoner raderes vekk i form av naturlig avgang. Det betyr også stillingsstopp, der hver eneste ansettelse vil måtte klareres fra høyeste hold. Man behøver heller ikke kopp og kaffegrugg for å fastslå at den planlagte «innplasseringen» vil vekke debatt. De ansatte skal fylle ut sine skjemaer om sine arbeidsoppgaver og det blir en omfangsrik intervjurunde når flere hundre ansatte skal gjennom samtaler. Det kan gi en klam følelse.

Spørsmålet er hva de ansatte får tildelt av arbeidsoppgaver når prosjektet «Adm 2020» skal se på fellestjenester og lage bemanningsplaner som forhindrer overlappende arbeidsoppgaver og unødige kostnader. I tillegg har vi altså den geografiske rivningen, all den tid det også er sagt at ansatte verken skal slutte eller flytte mot sin egen vilje.

Vi er naturligvis ikke imot at offentlige institusjoner ser kritisk på egen organisasjon for å bli solid, robust og fleksibel, men det en krevende øvelse når organisasjonen er så stor og spredt. Så stor har den på sett og vis blitt etter ønske og krav fra myndighetene. Allerede der er uenigheten betydelig. Det er nemlig ikke alle som synes at stort er best, spesielt hvis mistanken er at kjerneoppgaver for undervisning og forskning rammes.

Vi tror derfor at ledelsen midt opp i nye runder med omstillinger, ikke må miste målet og samfunnsoppdraget av synet når alt skal bli mer effektivt. Nemlig at universitetet skal levere kvalitet for både studenter og samfunnet, også i Finnmark. Vi håper derfor at UiT ser hvor viktig det er å ha med seg Campus Alta som en selvstendig kraft i fortsettelsen, med innflytelse. Å ha en sterk Campus-ledelse i Alta vil kunne være nødvendig for at dette fokuset skal være sterkt nok.  Det er samtidig reell frykt for at spesielt støttefunksjoner for ansatte i Alta blir rammet – og da kan vi få den fjernstyringen som mange har advart mot.