I går ble det klart at Altafjordens tre oppdrettsaktører dropper felles lakseslakteri i Vest-Finnmark. Det er definitivt en strek i regningen for alle som drømte om et etterlengtet industrieventyr på Langnes, men erfaringene viser at vekstkommunen Alta sjelden blir sittende «inne» med industriområder. Det har betalt seg å være i forkant.

Likevel; et felles slakteri på Langnes hadde vært tilnærmelsesvis perfekt og kunne skapt store lokale og regionale ringvirkninger. Avstanden til Langnes har etter oppgraderingen av E6 blitt kortere og vi tror dette kunne blitt en attraktiv arbeidsplass for mange. Neste fase kunne vært foredling og produktutvikling, et område vi i Finnmark bør bli langt bedre på.

Vi registrerer bekymringen miljømessig, men vi foretrekker et felles, moderne anlegg med god beredskap og rutiner under frakt og drift – i tillegg til at alternativet må sies å være bedre enn slakting så langt inne som på Simanes for Griegs vedkommende. Det er langt innenfor den omstridte forbudssonen, så er vi alle enige om at sikkerhet og beredskap må vektes høyt i årene som kommer.

Havbruket har vist seg å være pengemaskiner, men den store omstillingen, nye avgiftsmodeller og ikke minst miljøkrav gjør at timingen plutselig ble problematisk. Utsiktene til volumøkning holdt ikke stikk – og vi er langt på vei enig med Alta-politikerne som har stilt seg skeptisk til ukritisk økning. Både av hensyn til fjorden og villaksen. Tiden vil vise om et felles slakteri igjen kan bli et tema, men det må selvfølgelig være tuftet på lønnsomhet og trygg drift.

For Alta kommune er det bokstavlig talt en smule «eiendommelig» å sitte uten klare leieavtaler og sikre rammebetingelser, mens overskuddsmasser vekselsvis har blitt kjørt på havet i Bukta og doset på plass på Langnes. I tillegg er det bebudet en rettssak mot Fefo når det gjelder ekstremt viktige Skillemo.

Vi tror imidlertid det er klokt å ha is i magen. Det var nok av kritikere som ville stanse industriområdene i Bukta og Aronneskjosen, men det har vist seg at veksten i Alta-samfunnet har krevd politikere som er fremoverlent. Uten disse områdene hadde vi slitt med å løsne håndbrekket for næringsutvikling, både eksterne etablerere og Altas egen omfangsrike skog av aktører.

Vi tror brikkene vil falle på plass, ikke minst for et sjørettet areal. For Alta-samfunnet er dette investeringer til inntekts ervervelse – og E6-massene måtte nødvendigvis tas i bruk nå. Hvis ikke hadde de havnet midtfjords, uten verdi for noen.