– Alta er igjen i sterk vekst

... Og det krever et handlingsrettet politisk regime.

HISTORISK RESULTAT: Aldri tidligere har Alta kommune sittet igjen med mer penger etter ett års drift enn det finansminister Ole Steinar Østlyngen og ordfører Monica Nielsen nå kan legge fram av overskudd i 2016-regnskapet.Foto: Jarle Mjøen

leder

Alta kommune kom ut med et historisk høyt netto driftsresultat på 38,5 millioner kroner i regnskapet for 2016. I 2011 hadde kommunen marginalt et bedre prosentvis resultat målt mot driftsinntektene. Resultatet i 2016-regnskapet forteller at Alta kommune har skaffet seg god kontroll på egen økonomi. Likevel kimer allerede alarmklokker i det fjerne. Vedtatte nye prosjekt krever investeringer i en størrelse kommunen aldri tidligere har vært i nærheten av og en gjeldsøkning som får mer enn rådmannen til å sove dårlig om natta.

Det er samstemt politisk enighet om at investeringene som nå kommer er tvingende nødvendig, men det finnes ett unntak. Investeringene i en ny skolestruktur vil bety investeringer opp mot én milliard kroner om dagens ordførerparti gjør alvor av en ny sentralskole og en storstilt utbygging av en av tre skoler i Alta Øst. Frykten er at kapitalkostnadene av investeringene i sentraliseringen vil spise opp alle innsparinger som følge av stordrift.

Nasjonale tall for 2015 demper jubelen for Altas netto driftsresultat på 2,1 prosent. Kommunesektoren økte netto driftsresultat i 2015 til 3,0 prosent. Når Alta i 2016 jubler over et resultat på 2,1 prosent er vi enda lengre fra landssnittet enn det vi var i i 2015. Kommune etter kommune som er på Altas størrelse, eller større, står nå fram i media med svært gode regnskapsresultat for 2016. Vi nevner Harstad kommune med 80 millioner og Tromsø med 108 millioner kroner i pluss. Det forteller at kommunene har hatt levelige forhold, og ingenting tilsier at rammebetingelsene er blitt dårligere i 2017. Kommunens egen handlingsregel er at netto driftsresultat over tid bør ligge på minimum to prosent, noe over myndighetens anbefaling om minimum 1,75 prosent.

Ikke unaturlig er det ulike måter å forklare det historisk gode regnskapsresultatet for Alta. Posisjonspartiene viser til at alle piler peker oppover etter at de kom til makta i 2015 og begynte å få ting til å skje. Samtidig har økonomistyringen vært tøff. Ikke minst vises det ved at stillingsveksten, som var mer enn bekymringsfull i fire år med blått styre med en økning på flere hundre, nå dempes. Alle nye stillinger blir vurdert av både av administrasjon og politikere, og administrasjonsutvalget slipper kun gjennom stillinger som er strengt nødvendig. Alta er igjen i sterk vekst, og det krever et handlingsrettet politisk regime som både prioriterer og evner å tilrettelegge for veksten. Derfor er det også en markant satsing på infrastruktur og kommunale boligfelt.

Det underlig er at ordførerpartiene, som alle liker å kalle seg skoleparti, ikke evner å handle med tanke på verken rekruttering av lærere, eller levere en lærertetthet som muliggjør at alle elever kan bli sett og få hjelp. Med de alarmerende meldingene som tikker inn om at grunnskolen i Alta ikke leverer verken sosialt, trivselsmessig eller faglig, burde tiltakene vært satt i virke for lenge siden. Vi lever godt med noen millioner kroner mindre i driftsresultat, men ikke med en grunnskole hvor vi henger etter målt mot både nasjonalt nivå og i eget fylke.