100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet gir ekstra interesse og synliggjøring, både på Samefolkets dag og gjennom store deler av jubileumsåret 2017.

Å bli møtt ned denne anerkjennelsen og respekten må varme mange hjerter, spesielt de som bærer med seg vonde opplevelser av skam, undertrykking og følelsen av mindreverd fra fornorskningstiden. For de som individuelt og kollektivt kjente på de beinharde offisielle prosessene fra nasjonalstaten, er det god grunn til å feire 6. februar og kjenne på et samfunn som innbyr til mangfold og fellesskap.

Under det offisielle 100-årsjubileet, som pågår i Trondheim fram til 12. februar, venter ufattelige 120 ulike arrangementer. Her løfter man fram noe av det ypperste på den kreative fronten, som Beaivvas og andre kulturutøvere som holder skyhøyt nivå. Det skaper stolthet når man har kulturelle spydspisser og fanebærere, som formidler det genuint samiske med smak og presisjon.

Enda viktigere; lokalt og regionalt har det vært en vitalisering av det samiske, der stadig flere unge mennesker leter etter sine røtter, den identiteten som befinner seg i beinmargen hos de fleste. Da betyr hver minste lille markør noe, som at Posten Norge lanserer  to flotte frimerker basert på illustrasjonene til Astrid Båhl. Der pionèren og forkjemperen Elsa Laula Renberg er like rak i ryggen som hun måtte ha vært for 100 år siden, i en tidsånd som var alt annet en fordelaktig for en utsatt minoritet. Det gjør det ekstra imponerende å se tilbake på 6. februar 1917.

Denne synliggjøringen er etter vår mening et viktig premiss for at hverdagen skal bli enklere, blant annet for dem som etterspør likeverdige tilbud. For eksempel i Alta. For mange er det avgjørende at basistilbud som barnehage og skoler også er på samisk – så det er på høy tid at Alta-politikerne tar rollen som vekstsenter på alvor også når det gjelder denne biten. Det handler om å skape best mulig rammebetingelser for de som vil bo og virke i Alta, enten det er jobb eller utdanning. Å ha en god samarbeidsavtale i bunnen vil gi den forutsigbarheten som trengs.

Paradoksalt nok kan det se ut til at denne vinterens politiske maktkamp i Ap og på Sametinget gjør at samemanntallet vokser betydelig i januar. Kanskje de rett og slett vil inn i manntallet for å påvirke, for å unngå at personer overskygger sakene? Det trengs et ordskifte og politiske brytninger også i det samiske samfunn – og da kan all PR være god PR. Akkurat i jubileumsåret bør det imidlertid være rom for å enes om at de som gikk foran i 1917 fortjener felles heder for sitt mot og sitt klarsyn.