Kampen for framtidig petroleumsvirksomhet på kysten utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er i en innledende fase. En kapitalsterk og tung oljelobby med de store oljeselskapene og aktører innen leverandørindustrien ruster seg til kamp i allianse med flere tunge LO-forbund. På den andre siden står en allianse av grønne politikere og miljøorganisasjoner som hevder at Norge ikke kan åpne flere havområder for oljeboring. Det i en tid da et grønt skifte haster om vi skal komme våre internasjonale klimaforpliktelser i møte, men enda viktigere redde miljøet i nord hvor dramatiske endringer på grunn av temperaturstigning truer hele det arktiske miljøet.

I valgkampen i forkant av høstens stortingsvalg vil spørsmålet om vi skal holde fast på at store deler av kystlinja i Nord-Norge skal vernes mot oljevirksomhet, bli svært sentralt. I det politiske landskapet har både Høyre og Frp, til tross for at de har sittet fire år i regjering og hatt alle muligheter gjennom et klart stortingsflertall å åpne for et første steg mot utvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, først nå satt trykk på å åpne de omstridte områdene. I det største opposisjonspartiet Ap trekkes en i alle retninger. Ungdomsorganisasjonen AUF er klar på at miljøet må ha førsteprioritet. I den LO-dominerte delen av partiet er en like klar på at det er på tide å skaffe seg kunnskaper gjennom en konsekvensutredning. Kompromisset kan bli at to tredeler fredes og den sørlige delen av de omstridte områdene konsekvensutredes.

Altaposten har i ulike sammenhenger støttet en kunnskapsbasert tilnærming når viktige avgjørelser skal fattes. I denne saken vil imidlertid en konsekvensutredning bare gi en svar på en flik av det dette spørsmålet dreier seg om. De viktigste spørsmålene vil fortsatt være en ren politisk tilnærming, blant annet hvilket bidrag Norge skal gi til et grønt skifte, der petroleumssektoren trekker oss i helt feil retning. Uansett konklusjon i en konsekvensutredning vil det ligge en stor usikkerhet med hensyn til hvordan oljeaktivitet i det mest sårbare oppvekstområdet for fisken, kan kombineres med maksimal sikkerhet mot det som kan bli katastrofale oljeutslipp. Mener de som kommer til regjeringsmakt til høsten at det grønne skiftet er nødvendig er det bare en konklusjon: Si nei til å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeutvinning.

Vi mener oljenæringen har skutt seg selv i foten med neglisjering av kravet fra den nordliste landsdel om å «betale» for bruken med å sørge for ilandføring og store lokale ringvirkninger. Når både Troms og Finnmark Ap har sagt nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja tror vi at mange ser at ei fiskeri- og reiselivsnæring, som alltid vil være der, er langt viktigere enn å satse på en oljeindustri som i beste fall vil være et kort eventyr. At enkeltkommuner, deriblant Harstad som er blitt en oljehovedstad i nord, ikke deler oppfatningen til folk flest i landsdelen er forståelig. Politikerne bør imidlertid lytte til folket som en meningsmåling like før jul viste at i Nord-Norge sier hele 56,9 prosent nei til oljeutvinning. Men også for landet under ett er det et klart flertall mot å åpne områdene i Nordland og Troms for oljeutvinning.