Etter skremmende opptakstall til lærerutdanninga denne høsten, både ved Campus Alta og ikke minst ved Samisk høgskole, har universitetet tatt nødvendige grep med desentralisert satsing fra høsten 2017. Opplegget som ble presentert denne uka blir avgjørende for å møte forgubbingen som slår inn med nådeløs kraft i finnmarksskolene.

Stusselige 15 studenter var på plass ved universitetet i Alta denne høsten, mens grunnskolelærerutdanningen i Kautokeino var rensket for studenter og måtte legges på is. Dette var et alvorlig varsel, både for rekrutteringen til finnmarksskolen generelt, men også til samiske skoler spesielt. Lærerutdanningen må derfor tilpasses virkelighetens verden med lange avstander og behov for smidighet.

Rekrutteringssvikten vil innhente skolen før eller siden, både i form av lærermangel og redusert innslag av kvalisert personell. «Timingen» på rekrutteringssvikten er derfor svært dårlig, både med tanke på at mange seniorer nå ser fram til pensjonisttilværelse og at mange kommuner har store problemer med å få tak i kvalifisert pesonell. Dette er en så viktig brikke i ambisjonene om kompetanseheving i fylket, at alarmklokkene nødvendigvis måtte utløses. Det gjelder kanskje spesielt i Øst-Finnmark, der regionrådet har stått på barrikadene for smidige, desentraliserte tilbud med en base i Kirkenes gjennom lang tid.

Ambisjonene om å øke statusen på læreryrket deler vi, men det kan tenkes at stadige skjerpede karakterkrav og masterutdanning over fem år gaper over for mye. Vi mener ambisjonene bør være med videre, også i forhold til lønnsdannelse, men først og fremst må vi ha et utdanningsløp som sikrer nødvendig rekruttering til hele Finnmark. Og da bør tilpasningene gjennom desentraliserte studier i Kirkenes, Hammerfest og Storslett, kombinert med samlinger på campus, være et solid bidrag til større rekruttering. Det samme gjelder for praksis, som bør kunne tilbys nært hjemstedet.

Det er kanskje det som skal til for at mange har mulighet og motivasjon for å bli lærer. God oppfølging er det mulig å få i dagens teknologiske verden, blant annet på skype eller videkonferanse. Samtidig må man selvfølgelig jobbe knallhardt for å markedsføre tilbudene i de forskjellige lokalsamfunnene og framsnakke læreryrket.

Nå skal det sies at nedgangen langt i fra er verken lokal eller regional. Mest skremmende er det at utdannings-etterspørselen rettet mot de yngste barna svikter – og uten lærere på dette nivået er frasen «tidlig innsats» null verdt. Ambisøse opplegg må følgelig skje med føttene godt plantet på bakken – en lærepenge vi opplever at UiT nå tar på alvor.