Hvis firedagers skoleuke og lengre skoledager virkelig gir positive resultater i småskolen, bør både fagmiljø og forskere legge en studietur til Kautokeino. Spørsmålet er imidlertid om de har «knekt» koden, eller om det egentlig handler om sparte penger på å kutte skoleskyss.

Ifølge Kautokeino kommunes administrasjon er det nemlig ikke bare en økonomisk gevinst på en drøy million som gjør at de anbefaler å videreføre kutt av en skoledag, men det er også på grunn av kvalitetsmessige vurderinger og tilstedeværelse.

Vi er i utgangspunktet positive til gode, lokale tilpasninger, spesielt hvis elever, foreldre og skole er samstemte i at dette er en suksess-oppskrift, men vi må innrømme at det virker veldig spesielt at dette skal være et pedagogisk sjakktrekk. Nå handler det om relativt få elever og kun erfaringer fra de tre siste årene, men likevel ser vi en rekke utfordringer ved å kutte en av fem skoledager og kjøre lengre dager.

Det er først og fremst vanskelig å måle om denne skolehverdagen er like gunstig for alle. Vi er enige med Marit Karlsen i Arbeiderpartiet som frykter at det finnes elever som taper på en slik ordning, men som ikke når fram når det skal evalueres. Kanskje det er disse elevene som framfor alt trenger oppfølging fem dager i uka. Å fjerne en skoledag må sies å være et ganske stort inngrep i «enhetsskolen», uten at det finnes god og etterprøvbar dokumentasjon på at dette fungerer godt for alle.

Vi må også ha med oss at skolegang fire av fem dager neppe er spesielt langsiktig i forhold til den hverdagen som møter dem etter barneskolen. Det er viktig å innarbeide gode rutiner fra første dag og en ekstra fridag er deppe den «vanesaken» man bør ta med seg videre.

Nå ligger det an til at forslaget fra administrasjonen blir torpedert politisk. Vi tror det kan være fornuftig uten en grundigere evaluering, men samtidig bør anledningen brukes til en skikkelig og edruelig skoledebatt i Kautokeino, der man selvfølgelig tar med de positive tilbakemeldingene fra det som har skjedd de tre siste årene. Det er ikke noe i veien for at man tenker annerledes eller prøver ut nye ting, men det må være basert på grundige faglige vurderinger. Målsettingen om å frigjøre ressurser til flere lærere og bedre oppfølging av enkeltelever må det nemlig være tverrpolitisk enighet om.