Det er på høy tid å gripe inn overfor mannen i 20-årene som ikke kan fengsles eller dømmes for sine tallrike, kriminelle handlinger –  også av hensyn til mannen selv.

I løpet av sommeren har det vært flere runder med svindelforsøk, i tillegg til mistanke om medvirkning til et innbruddsraid av sjeldent kaliber, der rådhuset ble endevendt og livsfarlig biljakt ble iverksatt. Slik kan det simpelthen ikke fortsette.

Det er ikke til å forundres over at både folk og bedrifter føler at de holdes for narr – og de som skal sikre tryggheten framstår som statister i et uverdig spill. Deres rolle er å pågripe og slippe fri, uten muligheter til å sanksjonere. Etter vår mening er det en regelrett skandale som utfordrer både rettssamfunnet og den alminnelige tillit til politiet. Rettferdighetsfølelsen settes også på kraftig prøve.

Det er skuffende og skremmende at storsamfunnet står fullstendig handlingslammet og hjelpeløs på grunn av en diagnose fra psykiatrisk sakkyndige, som binder både politi og påtalemyndigheter på hender og føtter. Selv opplagte saker med full innrømmelse, ender med at mannen slipper fri. Det er en frihet som blir benyttet til å begå nye forbrytelser som skaper ofre, utrygghet og ressurssløsing av en annen verden.

Den vanekriminelle mannen i 20-årene har fått herje fritt i årevis, uten at noen har klart å finne en løsning. Tidligere varaordfører Ronny Berg gjorde et helhjertet forsøk på å spille saken inn for Tilregnelighetsutvalget, men også her møtte man på kvist. Det medisinske prinsipp skal ligge til grunn for vurderinger av strafferettslig tilregnelighet, og dermed klarer man heller ikke å utvikle en differensiert løsning for de som faller mellom to eller flere stoler.

Vi konstaterer nemlig at man flere år etter ikke har beveget seg en millimeter i forhold til en løsning som bare må komme, enten det er fengselsvesenet eller helsevesenet som er rette stedet. Vi er først og fremst opptatt av ofrene i denne saken, men vi mener at denne onde sirkelen heller ikke er bra for mannen i 20-årene og hans familie og venner. I denne saken er det bare tapere, men det er et spørsmål om det finnes vilje eller handlekraft til å gjøre noe med saken. Vi begynner å tvile.