Det straffer seg å sy sammen budsjettene i sene nattetimer. Den lite treffsikre flyseteavgiften kan til og med koste 500 ansatte jobben  – og fortsatt er det grunn til å frykte at «stabelen» med flyavgifter kan få konsekvenser for distriktene.

Statsminister Erna Solberg forsøkte i går å gjøre dette til et spørsmål om regjeringen skal la seg presse av Ryanair for å beholde Rygge flystasjon og 500 arbeidsplasser her. Ryanair er naturligvis en helkommersiell aktør som opplagt bruker sine muskler for å oppnå best mulig marginer, slik dynamikken i næringslivet gjerne er. Vanligvis er dette en drivkraft den helblå regjeringen setter stor pris på.

Vi er frimodig nok til å anta at Ryanair har evne til å finne andre løsninger for sine flyvninger og har et ganske så perifert forhold til både Rygges skjebne, de ansatte og hvilke destinasjoner som måtte finnes i Finnmark. Verre er det hvis regjeringen med støttepartier gir blaffen i den sårbare, desentraliserte flyrutestrukturen og arbeidsplasser. Det er nemlig ikke bare Ryanair som har protestert på den totale mangelen på forutsigbarhet. SAS, Norwegian og Widerøe er blant selskapene som også sliter med å se logikken i enda flere avgifter på det som er viktig infrastruktur i langstrakte Norge. En liten hundrelapp per passasjer høres tilforlatelig ut, men det handler om en totalitet og det faktum at selskaper som driver business faktisk er opptatt av marginer. Akkurat som eierne.

Hvis rammebetingelsene blir dårligere for allerede pressede selskaper, er det ikke rutetilbudet mellom de store norske byene og weekend-turistene til London som får svi. Det er selvfølgelig mindre lønnsomme ruter og «endestasjoner» som blir ofret i selskapets porteføljer, for eksempel direkteruter mellom Oslo og Alta/Kirkenes, eller Widerøe-ruter fra Tromsø til byer som Hammerfest og Alta. Kommersielle ruter som MÅ være lønnsomme. Her har man i åresvis jobbet for frekvens som kan håndtere økt etterspørsel på rutene, men verden viser seg å være ganske så brutal. Et lite fall i januartrafikken er nok til eliminere ruter som betyr mye for folk og næringsdrivende. Hvis regjeringen er så opptatt av å ikke la seg presse av næringslivet, er kanskje tiden inne for å se på rabattordningen på 80 prosent for leteselskaper i oljebransjen.

NHO Luftfart har beregnet at 4.000-5.000 arbeidsplasser landet rundt kan stå i fare som følge av denne fiskale avgiften, kun opprettet for å få budsjettet i balanse. Uten noen form for konsekvensutredning kommer denne type fikse ideer på bakrommet, enten det er plastposer eller flyseter. Det må være mer forutsigbart og substansielt enn som så, kanskje spesielt når det viser seg at miljøgevinsten er minimal eller fraværende. Norwegian har blant annet argumentert godt for at det finnes langt mer effektive investeringer og tiltak som gir miljøeffekt, som at selskapene har evne til å fornye flyparken. Hadde avgiften blitt brukt til å stimulere til omstilling, hadde den i det minste at et grønnskjær.