Fylkesrådmannen og administrasjonen står foran tøffe vurderinger når budsjettet skal «snekres» sammen, men vi sliter med å se fornuften i at det foreslås å kvele et populært og viktig utdanningsløp, som i det store og hele er finansiert av staten.

At yrkesjåførlinja blir utsatt for trusler om nedleggelse var en vanlig foreteelse for noen år siden, men da var det statlige budsjetter på høstparten som gikk gjennom en trang fødsel. Det nye er at Finnmark fylkeskommune synes det er besværlig å ta seg av 10-15 prosent av regningen for en linje som betyr svært mye for transportnæringen og lastebileierne i nord. Nærmere 50 elever kommer fiks, ferdig ut av skoleløpet, klart til å gjøre en innsats for arbeidsgivere som skaper vekst og utvikling i nord.

At anlegget på Lathari skulle stå i akutt fare for å ramle sammen er i beste fall en kraftig overdrivelse og ganske så merkelig, all den tid den teoretiske opplæringen foregår ved Alta videregående skole. Det hele fortoner seg som et vikarierende argument for å slippe ansvaret og spare en halv million, tilsvarende et par LOSA-elever. Penger er det minste problemet og noe sier oss at lokalene på Lathari står fjellstøtt noen tiår til.

Det er videre fullstendig meningsløst av fylkeskommunen å skape usikkerhet om en fagutdanning som sørger for stabil og god rekruttering til næringsaktørene. Både de unge og bedriftene fortjener bedre enn som så, så får fylkeskommunen heller synliggjøre hvordan man kan oppgradere anlegget på litt lengere sikt. Vi er også redde for signalet dette sender ut til statlige myndigheter. De kan plutselig få en fiks ide om at dette er et tilbud som ikke trengs i Alta og Finnmark. Tidligere var fylkeskommunen er medspiller når Ole-Johan Hætta og de andre kjempet for linja.

Begrunnelsen til opplæringssjefen i denne saken må også sies å være eiendommelig:  Det faktum at denne type opplæring finnes på 11 steder i Norge, er ensbetydende med at det ikke er behov for den i Finnmark. Det er et argument som slår ihjel absolutt alle politiske vedtak i fylket når det gjelder spredning av videregående tilbud, et opplegg som tenderer mot ren distriktspolitikk. Det er vel og bra hvis fylkeskommunen gjør noe med egen struktur, men her har vi noe så sjelden som en statlig finansiert linje som faktisk gir kødannelse for å sikre seg fagutdanning. I drop-out-fylket Finnmark. Vi har ingenting i mot verken den en gang så sagnomsuste hovslagerlinja i Tana eller landslinje for hundekjøring på samme sted, men den logiske bristen i dette forslaget overdøver det meste.