Vi er vår egen helseminister; og har et stort ansvar for å forebygge alvorlige sykdommer hos oss selv og våre barn.

I åtte deler av «Folketiform» har jeg presentert hvorfor fysisk aktivitet og sunt kosthold er svært viktig for din og min helse, men også gir pluss i samfunnsregnskapet. I en avsluttende kommentar, som blir siste del i serien, ønsker jeg å provosere for å synliggjøre det personlige ansvaret for å holde kroppen i form.

Leter du etter en kur som kan forebygge livsstilssykdommer, gi deg et lengre liv, en flottere kropp, mer energi og overskudd, redusere stress, angst og depresjoner i hverdagen? I så fall er du ikke alene. Det blir bare flere og flere som bruker  stadig mer penger  og tid på finne vidunderkuren. Kurer, kostholdstilskudd og piller er blitt den nye vekstnæringen i Norge. Det selv om vidunderkuren finnes lett tilgjengelig og helt gratis.

De positive effektene er mange flere enn de vi allerede har nevnt, kuren er lett å følge og passer for de fleste. Svaret er selvfølgelig trening og fysisk aktivitet.

I serien har vi forsøkt å gi et bilde på at inaktivitet er en trussel mot egen helse og velvære. Inaktiviteten er like  farlig som røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Er du fysisk inaktiv vil musklene – inkludert hjertemuskulaturen – svekkes. Fysioterapeutene har en økende strøm av pasienter som sliter med hofter, knær og rygg. I de fleste tilfellene kan problemene tilbakeføres til mangel på fysisk aktivitet, gjerne i kombinasjon med overvekt.

Mangel på fysisk aktivitet gjør at ulike kroppsfunksjoner lettere blir overbelastet eller skadet.  Leddene vil fungere dårligere, skjelettet ditt vil bli sprøere. For mange betyr inaktivitet nedsatt sukkertoleranse, fordøyelsesproblemer, redusert stoffskifte, overvekt eller fedme, høyt blodtrykk og psykiske problemer. Risikoen for alt det nevnte øker betydelig med et lavt fysisk aktivitetsnivå.

Foreldreansvar

Forskerne er uvanlige enige om at fysisk aktivitet både beskytter og hjelper mot en rekke sykdommer, og at det er en enorm samfunnsgevinst å hente på å få opp aktivitetsnivået. De fleste av oss aksepterer at fysisk aktivitet reduserer sjansen for kreft og hjerte- og karsykdommer, men glemmer at du får mentale helsegevinster og forebygger depresjon. Det stopper ikke her. Ifølge en studie som ble utført ved det anerkjente svenske Karolinska Institutet, kan det å være fysisk aktiv når du er middelaldrende, redusere risikoen for å utvikle demens og Alzheimer. Studien viste at de som trente mer enn to ganger i uken, hadde hele 60 prosent mindre sjanse for å utvikle Alzheimer enn de som var inaktive, og 50 prosent mindre sjanse for å utvikle demens.

Når vi kjenner vidunderkuren, og risikoen ved å ikke ta den i bruk, hvorfor bruker vi den ikke? Hvordan kan foreldre la sine egne barn bli stadig tyngre og mindre aktive. Hvordan kan de la 10-åringen tilbringe store deler av døgnet bak PC-en, Ipaden, mobiltelefonen eller TV-en? Med fare for å gi mange foreldre dårlig samvittighet; dette er rett og slett barnemishandling.

Det er ingen tyngdelov at våre barn skal bli overvektige eller inaktive. Foreldre kan med litt bevissthet motvirke forfallet, blant annet ved å settes klare grenser for hvor mye tid ungene får bruke på PC-en/telefonen i løpet av ei uke. Det må stilles krav til ungene om å være fysisk aktive , som å gå eller sykle til skolen.

Kosthold er heller ikke en personlig sak for barna? Det må være legitimt å stille krav om sunn frokost, matpakke og middag som ikke inviterer til overvekt. For noen foreldre er dette ubehagelig fordi de må gå foran og vise vei, tvinge seg selv opp fra godstolen og få med seg ungene, og ikke minst ta tak i familiens kosthold.

Hvordan kan ungene våre forventes å være fysisk aktive om vi selv velger å kjøre, enten det er til fritidsaktiviteter, på jobb eller ellers i vår aktivitet. Hva om vi i stedet for å sette oss på snøscooteren og laste ungene inn i sleden, velger en kortere tur med ski på beina? Eller en tur i slalåmbakken for hele familien, noe som gir topp trening, er veldig artig og sosialt?

Mye bra

I folkehelsearbeidet er det et evig gnål om individuell livsstil. Helseministerne slår fast at DU er din egen helseminister.  Hvis DU bare steller pent med fettcellene og muskelcellene dine, får du god helse.

Vi kan fort glemme å leve i jaget etter omega 3, antioksidanter og flavkarbodiett. Varaordfører Ronny Berg var inne på en slik tanke da vi utfordret han på hvilke følger et motoriserte friluftsliv vil ha for folkehelsen i Finnmark. Frp-politikeren pekte på at trivsel i seg selv er viktig for god folkehelse, og at scooteren kunne få folk ut, noe som ville skape økt trivsel med et biprodukt av økt fysisk aktivitet.

Forskning viser at pulsen senker seg og stresshormonene i kroppen avtar straks vi kommer ut i frisk luft og natur. I tillegg har scooterlivet en sosial i dimensjon. I så måte kan ikke denne type friluftsliv undervurderes for å skape bolyst og trivsel. Samtidig kan en av forklaringene på at  at menn i Alta og Finnmark er klart mer overvektig enn gjennomsnittsnordmannen, være at vi har svært liberale regler og et motorisert friluftsliv som skiller seg ut fra landsnormen. Overvektshyppigheten i Finnmark er dokumentert i folkehelsebarometeret.

Altas folkehelsepris

Klarer vi ikke begrense det motoriserte friluftslivet har vi fortsatt et effektivt alternativ i kampen mot inaktiviteten.  Alternativet er gode vaner og erfaring fra barne- og ungdomsårene. Forskning viser at  skoleveien har enormt mye å si, også for aktivitetsnivået senere i livet. Alle burde derfor juble for politikere som opprettholder nærskolene og legger til rette med gang- og sykkelveier.

Den samme rosen skal Alta kommune ha for å ha prioritert mosjons- og breddeidrettsanlegg. Nordlysbadet, lysløyper, turløyper og senere år opplegg med toppturer er tiltak som har vist seg å dra folk ut og i aktivitet. Derimot har mange av idrettslagene i Alta sviktet den voksne generasjonen av ikke-aktive. Med noen få unntak er det svært lite kreativitet og vilje til å skape tilbud som drar «støttemedlemmene» ut av godstolen. Her bør Alta kommune bidra til å endre holdningene. Hva med opprette en folkehelsepris? En pris på minimum 100.000 kroner som deles ut hvert år til et idrettslag eller forening. Turlaget bør være en god kandidat.

Utrolig viktig

I dag trener dobbelt så mange i helsestudio som i den organiserte idretten. Helsestudioene har fylt tomrommet der idrettslagene har sviktet når det gjelder de brede massene av ungdom og voksne. Likevel er innsatsen til idrettslagene også i et folkehelseperspektiv formidabel. I Alta er idrettstilbudet for barn og unge enormt, både i tilbudsbredde og antall som aktiviseres. Idrettslagene skaper trivsel, og er nærmest alene om å kjempe mot inaktiviteten som brer seg i barne- og ungdomskullene. I tillegg er  idrettstilbudet viktig for den enkelte med tanke på økt aktivitet, selv etter flere års pause fra trening og mosjon.

Det viser at seg nemlig at de som har vært idrettsaktiv som barn, selv om de sluttet i tidlig alder, er langt mer aktive senere i livet, sammenlignet med de som ikke har vært innom den organiserte idretten i ung alder.

Alta kommune har med «gulrotstilskuddet på 15 prosent» ved nybygg av anlegg stimulert til høy anleggsutbygging i kommunen, og Alta er på mange områder nærmest unik i landet når de gjelder idrettsanlegg. Samtidig er det viktig at kommunen i enda sterkere grad klarer å ta i bruk frivillighetsressursen som idrettslagene representerer.

Det krever økt økonomisk støtte og enda bedre tilrettelegging. I det lange løp vil det være god økonomisk investering for kommunen. Der og da vil det idretten får være i konkurranse med andre grupper, men i et framtidsperspektiv en investering som vil gi betydelig større besparelse på kommunens helsebudsjett.