Det har vært mye fokus på rømt oppdrettslaks i Alta, men lakselusproblemet har ikke vært tema så ofte. Vi har nå også fått «grønne» konsesjoner her. Hvor «grønne» er disse egentlig?

Hvorfor er lakselus et problem?

Det er helt normalt at det er lakselus i sjøen. Når man får en laks med lus på i elva, så tyder det på at den nylig er kommet opp i elva. Etter 2-3 døgn i ferskvann dør lakselusa.

Men problemet er laksesmolt (lakseunger), som er på vei fra elva og ut i havet.  Lakselusa lever av slim, skinn og blod fra laksen og bare 5-7 lakselus er nok til at en lakseunge ikke vil overleve. Av alt laksesmolt som går ut fra Altaelva, er det normalt at ca 5 prosent kommer tilbake som voksen laks.

Lakseluspåvirkning i Altafjorden

Laksesmolten som vandrer ut i havet kommer tilbake til Altaelva som stor laks tre år senere. Nå har fangstene i Altaelva vært svært dårlige i 2013 (13,6 tonn) og 2014 (11, 2 tonn). Snittet for perioden 2003- 2012 er ca 20 tonn. Så i 2014 var det nesten en halvering i forhold til snittet. Laksene som skulle vært tilbake i 2013 og 2014 vandret ut som lakseunger (smolt) i 2010 og 2011.

Produksjonen av oppdrettslaks i Altafjorden ble nesten fordoblet fra 2009 til 2010. Og oppdretterne økte ytterligere produksjonen i 2011. Med økende lakseproduksjon i fjorden øker også produksjonen av lakselus. Derfor kan farvannet rundt merdene i perioder inneholde svært mye lakselus. I 2011 ble det funnet svært mye lus i Altafjorden, og Havforskningsinstituttet uttalte da «at antall lus pr fisk i fjorden var så høyt at det kunne føre til redusert overlevelse på utvandrende laksesmolt».

Fiskeriministerens handlingsplan

Nå skal kysten deles inn i produksjonsområder, og hvert område skal få sitt eget «trafikklys» som varsler lakselussituasjonen. Lyser det grønt kan oppdrettsproduksjonen økes, gult lys betyr vent, mens rødt lys betyr reduksjon i mengden av oppdrettslaks.

Prinsippet er riktig, men usikkerheten er hvor ille det må bli før det lyser rødt. I en ny stortingsmelding indikeres det at 30 prosent  av villaksen kan dø som følge av lakselus, før det røde lyset kommer på. Dette er fullstendig uakseptabelt. Vi frykter at Altalaksen allerede er sterkt redusert pga lakselus. Her må det røde lyset på snarest.

Grønne konsesjoner

Oppdrettsindustrien har slitt ut begrep som «bærekraftig utvikling» «nullvisjon for rømming» m.m. De sliter fortsatt med rømt oppdrettslaks ( likt antall som før), for mye lakselus og resistent lakselus. Nå er konseptet «grønne konsesjoner» tatt i bruk. Med bruk av ordet grønn oppfatter man at dette konseptet skal være «miljømessig bærekraftig». Dette konseptet har gitt incentiver til ny utvikling som luseskjørt og steril laks. Men hvordan fungerer disse?

Luseskjørtet holder lakselusa unna den øverste delen av merden, hvor lusa trives best. Så lenge lakselusa ikke slipper inn i merden, vil det heller ikke produseres lus inne i merden. Undersøkelser som SINTEF har gjort viser at luseskjørtene kan ha god effekt noen steder, og ingen effekt andre steder. Forsøkene viser at de lokale strømningsforholdene spiller en viktig rolle.

Det har vært mye rømning i Altafjorden, og man er bekymret for genetiske endringer hos villaksen etter gyting sammen med rømt oppdrettslaks. Med steril oppdrettslaks vil man unngå den problemstillingen. Men forskning viser at den sterile laksen deltar i selve gytingen og «befrukter» villaksrogn som da aldri gir noe avkom.

Så selv om man har grønne konsesjoner med steril laks og luseskjørt, er ikke dette en miljømessig bærekraftig løsning på sikt. Dagens produksjon i åpne merder er ikke bærekraftig. Oppdrettsindustrien må over i lukkede anlegg. Da får man kontroll med rømming, lakselus og utslipp av næringssalter.

NRS Finnmarks utvidelse på Mortensnes

NRS skal utvide denne lokaliteten til å bli Finnmarks største oppdrettslokalitet med 7.200 tonn oppdrettslaks. Med en vekt på 5,0 kg er dette et antall på 1.440.000 stk laks. Til sammenligning tas det ca 2000- 2500 laks i Altaelva pr sesong. Denne lokaliteten ligger nært munningen av Altaelva og midt i leia for utvandrende smolt og storlaksen som kommer fra havet og opp i elva.

  Hva hvis luseskjørtene ikke fungerer?

  Hvordan påvirker det utvandrende smolt?

  Hva hvis det blir sykdom i merdene?

  Hvordan påvirker det stor laks på vei opp i elva?

Når NRS har valgt å ikke utrede hvilke konsekvenser dette har på villaksen, er de nødt til å få avslag på søknaden om kapasitetsutvidelse. Vi mener dette er gambling med verdens mest kjente villaksbestand.