Finnmark Senterparti klarte det igjen. I bowlingspråket endte det med såkalt «strike» under nominasjonsmøtet for fylkestingsvalget, der alle kjeglene hjemmehørende i Alta ble sopt vekk.

Spørsmålet er om maktspillet før og under møtet i Kautokeino i realiteten ender opp som et kostbart selvmål under fylkestingsvalget neste høst.

Vi har nemlig problemer med å se at fylkespartiet har noen som helst form for legitimitet hos velgerne i Alta etter helgas splittelse. Representantene fra Finnmarks største by valgte til slutt å trekke sine kandidatur da den varslede kampanjen mot Jan Martin Rishaug åpenbarte seg med all tydelighet.

Flere timer før nominasjonsmøtet til Finnmark Senterparti kunne Altaposten avsløre det interne maktspillet som pågikk i fylkespartiet, et maktspill som nok en gang hadde som ambisjon å ramme Alta Sp.

Lokalpartiet har dessverre blitt spedalsk for sentrale Sp-politikere – og det er tydeligvis heller ikke vilje til å lege sårene. Det er naturligvis et ansvar for begge parter å finne kompromisser, men det er vanskelig når kortene legges i all stillhet før møtet.

Det er naturligvis fritt fram med benkeforslag og andre veivalg enn nominasjonskomiteen har tenkt, det er en del av demokratiet, men når det ikke er snev av vilje til å finne løsninger som tilgodeser tyngdepunktet Alta, blir det umulig.

Ut fra det som skjedde på nominasjonsmøtet etter en syv timer lang seanse, må det sies å være forbedringspotensial når det gjelder kontakten med grasrota. De som har iscenesatte snuoperasjonen som rammet komiteens 1. kandidat Kurt P. Wikan og 3. kandidat Jan Martin Rishaug, har fått det som de ville. Selv om de har gått forbausende stille i dørene.

Holmgren var dagen før nominasjonsmøtet krystallklar på at hun ikke kjente til kampanjen mot Rishaug, blant annet begrunnet med at partiets etiske rammeverk ikke har rom for denne type bakholdsangrep.

Da kan man naturligvis velge å tro at noen fikk ideen om å snu opp ned på nominasjonskomiteens innstilling i Kautokeino, men vi tror ikke Senterpartiets team fra Alta kjøper historiefortellingen. Den gjensidige mistilliten sperrer for dialog.

Dette er ikke første gang Alta Sp blir skviset. Fylkespartiet brukte alle knep i boka for å nekte Alta posisjoner i fjorårets stortingsvalg. Takket være partiets stormløp for reversering av Troms og Finnmark og en rekke andre reformer, klarte de å berge stumpene i sluttspurten. Fantastiske meningsmålinger gjorde at Senterpartiet lå an til å bli største partiet, med to mandater innen rekkevidde.

På valgdagen var oppslutningen skrumpet inn til 18 prosent, historisk sett et godt resultat, men en halvering fra de beste målingene. Mye av forklaringen finner vi i Alta, som ble fullstendig marginalisert i nominasjonen. Oppslutningen i Alta var på elendige 7,5 prosent. Det kan fort skje på nytt.

Senterpartiet har ikke den samme vinden i ryggen ett år før fylkestinget skal velges. Uten den samme oppdriften og styringsslitasje fra regjeringsinnsatsen, kan det blir tynne bidrag fra Alta i fylkestingsvalget, mens Alta Sp kan konsentrere seg 100 prosent om lokalvalget. Det er da noe.