Både i behandlingen i Finnmarks fylkesting 5.12.24 og i sak på nrk.no /nordnytt 7.12.24 vises det til tall fra Elev-, lærling- og mobbeombudenes årsrapport 2022/2023, som blir brukt feilaktig.

Det blir sagt at 90 prosent av ombudenes saker er i Troms, mens bare 10 prosent er i Finnmark. Dette stemmer ikke. De tallene som vises til, er tall som handler om elev- og lærlingombudets skolebesøk i videregående skoler. Det er viktig å poengtere at kartet til elev- og lærlingombudet kun viser hvor det er gjennomført skolebesøk, og ikke hvor det har vært enkeltsaker.

Mandatet til elev- og lærlingombudet er blant annet å styrke elever og lærlingers rettigheter, og hvert eneste år besøker elev- og lærlingombudet videregående skoler og lærlingsamlinger med fokus på forebyggende arbeid med å minimere mobbing og utenforskap og å styrke medvirkningen. Det er denne statistikken som viser skjevheten i fordelingen av ombudenes arbeid på videregående opplæring. Skjevheten er selvsagt synlig fordi tjenestetilbudet ikke finnes, og ikke har vært gitt til elever og lærlinger i videregående opplæring i Finnmark.

Troms har hatt elev og lærlingombud og mobbeombud i 6 år (siden 2017) og er inne i det sjuende året, mandatet til elev- og lærlingombudet har hele tiden vært knyttet til Troms. Finnmark har hatt mobbeombud i 4 år (siden 2019), og er inne i sitt femte år. Finnmark har fortsatt ikke elev- og lærlingombud.

Elev- lærling- og mobbeombudene jobber tett sammen i et team, der mobbeombudene har ansvar for kap. 8 i barnehageloven og kap. 9 A i opplæringsloven i grunnskolen og videregående skole, mens elev- og lærlingombudet har delansvar for kap. 9A i videregående skole, og i tillegg til ansvar for hele opplæringsloven for elever og arbeidsmiljøloven for lærlinger.

Over flere år har elev- lærling- og mobbeombudene anbefalt fylkestinget å ansette elev- og lærlingombud i Finnmark (med ansvar for region øst), fordi det gis et ulikt tjenestetilbud for elever, lærlinger og lærekandidater avhengig av om de er bosatt i region øst eller vest (Troms eller Finnmark), se spesielt årsrapport 2022/2023, s. 40 og 41:

(Norsk bokmål) https://www.tffk.no/_f/p1/i0a39cd7b-0c24-418f-a1f1-0915025ab977/elmo-arsrapport-2022-2023.pdf

(samisk) https://www.tffk.no/_f/p1/i40323044-7e82-4b2f-b394-fe3c58137b7a/arsrapport-samisk-korr.pdf

Elev- og lærlingombudets mandat har omfattet region vest (Troms) noe som betyr at Finnmark, som det eneste fylket i landet ikke har, eller har hatt tilgang på elev- og lærlingombudstjenesten. Ombudene nasjonalt opplever å få henvendelser fra lærlinger i Finnmark uten at denne tjenesten er markedsført som en del av ungdommers tilbud. Elev- og lærlingombudet med ansvar for region vest (Troms), har likevel i alvorlige tilfeller valgt å bistå særlig utsatte og sårbare lærlinger bosatt i Finnmark når de ikke har fått rettferdig og korrekt behandling etter lovverket.

Både administrasjonen og politikerne er årlig orientert om ombudenes bekymring over skjevheter i tjenestetilbud som er gitt elever og lærlinger i videregående opplæring. På vegne av ungdom i Finnmark fortsetter vi å være tydelige på at dette er et behov.

Oppsummert: Per i dag har ikke elever og lærlinger i Finnmark samme tilbud for hjelp og råd via ombudstjenesten som resten av landet.

Når det gjelder tjenester gitt av mobbeombudene i barnehager og grunnskoler, er det gitt et likeverdig tilbud i begge regionene, jf. s. 14 og 15 i årsrapporten. Statistikk over henvendelser, workshops, temakvelder, analyserom og faginnlegg finnes på s. 10 og 11 i årsrapporten (samme lenke som over).

Barn og unge har gitt ombudene tilbakemeldinger om at de ønsker oss synlige og til stede der barn og unge er. Ombudene etterstreber å kunne være både tilgjengelig og til stede i hele regionen, noe som fører til omfattende reisevirksomhet. Per i dag jobber 3 personer i disse stillingene, som opplever en stadig økning i henvendelser.

Ombudene prioriterer oppfølging av henvendelser fra enkeltindivid som utsettes for mobbing og trakasseringer, og må periodevis nedprioritere arbeidet med forebyggende virksomhet, blant annet å bistå faginstanser med kunnskap og analyser i deres arbeid med å hjelpe sårbare barn og unge.

Samarbeidsavtalen som skulle gjelde etter fylkesoppdelingen 1.1.24, har det vært jobbet med siden det ble klart at fylkene skulle deles opp.  Det har vært en felles forståelse og enighet om viktigheten av dette samarbeidet både hos ombudene, administrasjonene i begge fylkene og politikerne i det felles fylkestinget, jf. vedtak juni 2023, sak. nr. 41/23, se spesielt ombudenes beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av samarbeidet videre på s. 67 i saksdokumentet: Agenda Fylkestinget 13.06.2023 kl. 09:00 (360online.com)

Gøril Figenschou, mobbeombud Troms og Finnmark, hovedansvar for Finnmark

Jon Halvdan Lenning, mobbeombud Troms og Finnmark, hovedansvar for Troms

Anita Lervoll, elev- og lærlingombud i Troms og Finnmark, mandat for Troms