For 20 år siden, var det tverrpolitisk enighet om det vi i dag kjenner som barnehageforliket. Sentrale elementer var målsettingen om full barnehagedekning, lavere foreldrebetaling, likeverdig behandling av kommunale og private barnehager ifht offentlige tilskudd, mangfold og kvalitet.

Samarbeidet mellom kommune, stat og private barnehager har blitt sett på som en svært vellykket reform. Men nå, nå skal kommunene klare alt selv. Private barnehager, nei det vil vi ikke ha!

Furua barnehage var en av barnehagene som startet opp i 2003, som en direkte konsekvens av barnehageforliket. Flere privatpersoner og bedriftseiere satset da litt av sparepengene sine for at deres og andres barn skulle få et barnehagetilbud og for at bla Alta Kommune og staten Norge skulle oppnå målet om full barnehagedekning innen 2005.

De som startet opp Furua, så nok helt sikkert for seg at de 20 år senere, sammen med andre private barnehageeiere i Norge, skulle bli sammenlignet med både kakerlakker, parasitter og bendelormer. De så nok også for seg at de i løpet av de 20 årene måtte kjempe en mangeårig kamp for lovt likebehandling, hvor stadig ulike tilskuddsordninger ble innført, med både tilbakebetalinger og 89% tilskudd.

De måtte vel skjønne at de skulle bli beskyldt for å ha sugerør langt nedi statskassa, beskyldt for å ta av felleskapets penger, drive rovdrift på ansatte, ha dårlig pensjon og dårligere lønnsvilkår. De så nok for seg at de måtte kjenne på en frykt for om sparepengene de hadde satset, tid og energi de hadde investert, var tapt, eller om, gud forby, det kunne bli til en liten fortjeneste en dag. Disse «kommersielle» som man omtales som, med forakt av enkelte, de er ikke sjitvannet verdt, 20 år senere.

Herregud så dumme vi må være, alle som har orka å jobbe under slike forhold? Med disse dårlige lønns, pensjons og arbeidsvilkårene.

Hvor dum har ikke jeg vært som har jobbet i en og samme private barnehage i 17 år? Som har vært med på å lede barnehagen sammen med fantastiske ansatte til å bli nominert til årets barnehage i Norge? Som har vært med på, sammen med de ansatte å bygge opp en av byens beste barnehager, til å ha de høyeste søkertallene over flere år, fornøyde foreldre og barn. Vi som ønsker og vil være en del av barnehagemangfoldet i Alta, fordi vi elsker jobben vår,ungan, foreldran, besteforeldran. Vi som har holdt ut år etter år til tross for manglende likebehandling, og ikke minst, tenk at jeg og mange hundre andre har latt egne barn gå i en slik barnehage, hvor ikke pengene kommer barna tilgode???

Heldigvis så kommer det en reddende engel til dere, som kan berge både dumme ledere, ansatte, foreldre og barna. Brenna is here!!

Det er nemlig ikke så nøye om vi eller andre private barnehager er populære og har ventelister. Det er ikke så nøye om vi har det tilbudet og gir det mangfoldet du som forelder ønsker, eller om alle dine fire andre barn har gått hos oss. Det er ikke så nøye om vi elsker jobben vårs og ungan dokkers. Det er heller ikke så nøye at vi driver høykvalitetsbarnehager, som oppfyller både bemanningsnormen og pedagognormen, følger den samme barnehageloven og den samme rammeplanen OG har spart skattebetalerne for store beløp.

Brenna tenker nemlig at kommunene skal få velge hvor barna skal gå, for i regjeringens barnehagestrategi heter det at kommunene bør ha «styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet» Det betyr, at selv om foreldre søker til en privat barnehage, så kan kommunen bestemme at barna skal begynne i en hvilken som helst kommunal barnehage, slik at disse fylles opp først.

Og misforstå meg rett nå: Jeg mener ikke at de kommunale barnehagene er dårlige. Etter min mening og det jeg kjenner til, så har vi veldig gode barnehager i Alta. Jeg er opptatt av at foreldrenes ønsker blir hørt.

Det vi ser nå er en regjering og flere lokale partier som har gått til en ideologisk kamp mot de private barnehagene. Flere barnehager har fått kutt i pensjonstilskuddene sine, slik at de tariffestede pensjonsutgiftene ikke lenger blir kompensert. Rammebetingelsene er en evig kamp, og det blir stadig tøffere.

Det skal bestemmes over barnehageopptakene, både hvilke barnehager barna skal gå i, men også hvem som skal få starte opp barnehager og over kapasiteten i de ulike barnehagene.

Det trues med tidsbegrenset tilskudd og begrensninger i foreldres valgfrihet. Likebehandling sa du? Valgfrihet sa du?

Heldigvis har Brenna oppskriften for å bli kvitt oss:

– Ta en dæsj med pensjonsutgifter som ikke blir kompensert

– 1 ss med begrensninger i foreldres valgfrihet

– 1 dl med tidsbegrenset tilskudd

– 1 kopp med stadige endringer i tilskuddsordninger

– 1 hel del uriktige påstander

Kakkerlakker, igler, lus, parasitter og bendelormer blandes godt inn.

Strø gjerne et godt l ag med grovsalt over, slik at de kjenner at det svir skikkelig!

Godt valg.

Nina Kristensen

Daglig leder

Lv Furua naturbarnehage.