Neste helg skal årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti velge ny ledelse. Jeg har sagt ja til å stille som kandidat til ledervervet, og jeg vil gjerne fortelle litt om hvorfor.
Jeg har vært politisk aktiv halve livet mitt. Jeg har flere ganger forsøkt å slutte, men det ligger i DNAet mitt, og nå vil jeg være med å bygge det kjære partiet mitt opp igjen.
For å gjøre dette er det flere ting vi må ta fatt i.
For det første må vi ta en grundig kikk på egen partiorganisasjon.
Det er tydelige tegn på at kommunepartiene er svekket både organisatorisk og politisk, og Finnmark Arbeiderparti har politiske løsninger i viktige saker som velgerne ikke tror på.
Et parti kan ikke bare styres av en liten krets, men ledes på en måte som sikrer at det sier og gjør er dypt forankret i hele partiorganisasjonen, blant de som stemmer på oss, de som representerer oss på Storting, fylket og ute i kommunene.
Vi må lytte og engasjere medlemmene våre, slik at de blir sett, hørt og at de får bidra. Det er medlemmene som er partiet. Derfor må vi bli bedre på å ha politiske beslutningsprosesser der medlemmene har reell innflytelse på de vedtakene Finnmark AP gjør.
En gang i tiden var Arbeiderpartiets varemerke at vi var best på skolering av medlemmer og tillitsvalgte. Det er vi ikke lenger. Vi må ha en ambisjon om at Finnmark AP er et sted for læring og utvikling av ny politikk, der våre tillitsvalgte er trygge på håndverket og der de spennende og viktige politiske diskusjonene finner sted. Ikke minst må vi finne en form å jobbe på som gjør det interessant for neste generasjon å bli med i partiet.
For å reise partiet, må vi ta inn over oss evaluering av valgresultatet i høst. Kritikken fra årskonferansen var tydelig og hard. Kritikken gikk på at nasjonale saker fikk dominere valgkampen, uten at sakene hadde tilstrekkelig forankring i kommunepartiene.
Kraftpakken og elektrifiseringen av Melkøya ble lansert uten at den betydelige motstanden mot elektrifisering i partiet eller blant velgerne ble tillagt vekt. Kritikken gikk også på at politisk ledelse i Finnmark Arbeiderparti i for liten grad har brukt partiorganisasjonen til grundige diskusjoner, og dermed svekket samhold og tillit internt i partiet, og heller ikke har erkjent nødvendigheten av involvering og forankring i partiet. Når sentrale personer i Finnmark Arbeiderparti heller ikke fikk vi vite om Melkøya utspillet til regjeringen, mer én dag før det skulle ut i media, så sier det sitt om hvor store utfordringer vi har fremover.
Veien til å samle laget og få tilbake vår slagkraft går gjennom en sterk partiorganisasjon. Vi må erkjenne at Finnmark AP er i dag et svekket parti, ikke bare gjennom høstens katastrofale valgresultat, men også gjennom interne uro. La meg understreke: et politisk parti kan ikke være redd for uenigheter eller for at det finnes flere kandidater til et verv. Når vi deler felles grunnverdier og er trygge på det vi står for, så er det ikke et problem at det finnes flere syn eller at vi har høylytte diskusjoner i enkeltsaker.
Et parti uten diskusjon vil stoppe opp. Men vi må sørge for at debattene våre har rammer og retning. Med respekt for at alle medlemmer er like mye verdt, og at det må være et mål å komme frem til omforente løsninger. I Finnmark er det kanskje viktigere enn noe annet sted, fordi vi er et så stort fylke med lange avstander og mye geografi. Vi har ikke muligheten til å møtes så ofte som vi skulle ønske, og da blir kvaliteten på det vi gjør desto viktigere.
Til helga er det årsmøte i Finnmark Arbeiderparti, og det skal velges nytt styre og ny politisk ledelse. Skal en ta evalueringen som partiet har gjennomført på alvor, er det nødvendig å skifte mannskap.
Å bygge tillit og bygge organisasjon er helt nødvendig for Finnmark Arbeiderparti framover mot Stortingsvalget. Jeg har valgt å stille meg til disposisjon som leder av Finnmark Arbeiderparti. Jeg velger å gå åpent ut med dette, fordi jeg mener at vi må ha åpne prosesser i partiet, også om saker som er vanskelige.
Valg er alltid vanskelig, og det er spesielt vanskelig for Finnmark Arbeiderparti nå, fordi det i for stor grad handler om personer og ikke politikk. Det handler om strategier for å hjelpe noen til maktposisjoner, mens andre holdes tilbake. Det gjør at mangfoldet i partiet visner bort og det blir noen som sitter med mye makt. Slik svekkes partidemokratiet og organisasjonen.
Jeg stiller til valg som leder fordi jeg vil bruke mitt engasjement og min tid på å bygge opp igjen det kjempegode laget Arbeiderpartiet i Finnmark kan være. Jeg vil bidra til politiske løsninger som er utviklet i Finnmark og for Finnmark av folk i Finnmark, og ikke løsninger som er ekko av det som blir sagt i Oslo.
For å klare dette er vi helt avhengig av fagbevegelsen og AUF. Både Fagbevegelsen og AUF representerer noe av det viktigste for å bygge fremtidens Finnmark, nåværende og fremtidig arbeidstakere, som vet hvor skoen trykker og vil sette en tydelig retning fremover.
Jeg vil bygge et lag der stemmene fra alle kommunepartiene, fagbevegelsen og AUF blir hørt, og der vi spiller hverandre gode.
Det kommer jeg til å be om tillit til fra årsmøtet til helga. Tillit starter med åpenhet og ærlighet. Tillit ber jeg om i årsmøtet. Åpenheten starter med dette innlegget.