«Noen ganger, når jeg leser i media og hører om alt det barnehagene strever med, så tenker jeg «Hva i alle dager er det jeg har begitt meg ut på?».
Men så kommer jeg inn i barnehagen – og så husker jeg det. For det er her jeg skal være. Dette er mitt sted. Tenk at jeg kan være med å skape hverdagsmagi for barna! Tenk at jeg kan være med å spille en rolle for å bygge en solid grunnmur for barns videre liv og fremtid! Jeg mener virkelig at dette er verdens viktigste jobb! Kanskje sammen med elektrikere, for vi må jo ha strøm!»
Utsagnet kommer fra en siste års barnehagelærerstudent gjennom en prat vi hadde om barnehagelæreryrket, om fraværsproblematikken barnehagene sliter med og det nokså negative fokuset en del medier har på barnehagers situasjon. Vi var skjønt enige om at noe må gjøres for å bedre situasjonen i barnehagene, både når det gjelder faktorer som bemanningsnorm og lønn, status og rykte.
Men samtidig er vi redde for at et ensidig negativt fokus på alle utfordringer ved det å jobbe i barnehagen skal skremme potensielle søkere vekk fra barnehagelærerutdanningen, og fra å ta fagbrev som barne – og ungdomsarbeider. Og fra å jobbe som vikar i barnehagen. Så parallelt med å jobbe for å bedre rammebetingelsene, blir det viktig å holde fokuset på noe veldig sentralt: Dette er verdens viktigste jobb!
Vi er selv utdannet barnehagelærere og har til sammen jobbet i atskillige år i barnehage, både som pedagogisk leder og styrer, som ressurspedagog og som praksislærer for studenter. Vi har jobbet i barnehager forskjellige steder i landet, både i private og kommunale barnehager. Vi har jobbet i nyetablerte barnehager hvor alt av leker og utstyr var splitter nytt og i gamle barnehager med slitte leker og trekkfylte vegger. Og en ting er vi helt sikker på etter alle disse årene, det er at den viktigste ressursen vi har i barnehagen er menneskene som jobber der. Man kan ha så flott utsyr som bare det, så nye lokaler som bare det, så mange gode planer som bare det.
Men det mest sentrale er at de som jobber med de små barna i starten av livet kjenner inni seg at dette faktisk er verdens viktigste jobb! Som kommer inn døren i barnehagen og kjenner gleden over å bli møtt som en lenge savnet venn og forstår betydningen av hva det er som ligger bak en slik velkomst. Som skjønner at du som barnehageansatt er en betydningsfull og viktig voksen for et barn, en som virkelig kan spille en viktig og avgjørende rolle i et barns liv!
Som ser at bak hver atferd hos et barn, ligger det noe viktig og betydningsfullt som du som barnehageansatt er nysgjerrig på å finne ut av, for å møte barnet på en best mulig måte. Som ønsker å se mulighetene i stedet for begrensningene og tenker at bak hver handling vi som voksne gjør, ligger barns beste til grunn. Som skjønner at her – på denne arbeidsplassen – kan jeg både få jobbe med mye av det som jeg selv interesser meg for og samtidig gjøre en enormt viktig jobb!
I dag jobber vi som lærere for barnehagelærerstudenter på universitetet. På utdanningen er vi brennende opptatt av å kunne bidra til at de nye barnehagelærerne utvikler en forståelse av viktigheten ved jobben de skal ut i. Og samtidig at de skal få kjenne på den gleden det er å ha en arbeidshverdag som gir mulighet for spenning, kreativitet, varierte arbeidshverdager, faglige refleksjoner, nydelige menneskemøter, mye frisk luft og mange klemmer. Blant mye annet. Men da trenger vi at dette løftes opp og frem - for det gjør at flest mulig skjønner at å jobben i barnehagen er så viktig og flott at den må tas på alvor – både når det gjelder rammebetingelser og omtale. Og vi trenger at nok gode folk søker seg til jobber i barnehagene.
Så derfor – velkommen som student på barnehagelærerutdanningen – vi håper virkelig at nettopp du har lyst på verdens viktigste jobb!