Regjeringen har i statsbudsjettet for 2018, foreslått å avvikle eiendomsskatt på verk og bruk, eller produksjonsbedrifter.  Dette er første skritt på veien mot en full avvikling av eiendomsskatt i flg.  Finansministeren - «vårt mål er å fjerne eiendomsskatten totalt i neste stortingsperiode».

Dette forslaget som et første skritt, vil føre til et inntektsbortfall for kommunesektoren på 1- 1,5 milliarder kroner. Det er foreslått noen unntak i budsjettet, for energianlegg og en overgangsordning, men finansministeren har vært tydelig på at det ikke kommer på tale med noen form for kompensasjon til kommunene for inntektstapet. Inntekter som altså er grunnlaget for finansiering av bl.a. helse, skole og eldreomsorg i våre kommuner.

Samlet betyr forslaget om å fjerne eiendomsskatten et tap for kommunene på 12 milliarder.

Skattesystemets oppgave er å finansiere offentlig virksomhet, fremme effektiv ressursbruk og ivareta fordelingshensyn. Saken gjelder imidlertid ikke bare skatt som finansieringsgrunnlag for offentlig velferd. Den reiser også spørsmål om en grunnpilar i lokaldemokratiet – den kommunale beskatningsretten og kommunenes rett til egne inntekter fra den virksomhet som skjer i egen kommune og som til og med er inntatt i Europarådscharteret for lokalt selvstyre av 1985. I Norge er lokal beskatningsrett lik eiendomsskatt, det er den eneste direkte skatteformen som er av lokal karakter.

Det gir grunn til undring at Regjeringen fremlegger et så drastisk tiltak som en avvikling av eiendomsskatten er, både ideologisk, prinsipielt og økonomisk. Saken gjelder imidlertid ikke bare skatt som finansieringsgrunnlag for offentlig velferd. Det vil være et trist kapitel i vårt ellers velfungerende demokrati om så viktige prinsipper om lokal beskatningsrett, skulle kastes over bord i en flom av usaklige og uriktige argumenter om veksthemmende skattebyrde, rettsløse bedrifter og barrierer for datasentre. Den moderne økonomien med multinasjonale teknologibedrifter skaper utfordringer for alle land i å identifisere det reelle skattegrunnlag nasjonalt, og at fast eiendom som et skattegrunnlag som ikke kan flyttes, er et godt utgangspunkt for å sikre nødvendig midler til den offentlige velferden i fremtiden.

Det er forstemmende at Norges største bedrifter, også statseide Statoil, Hydro, Statnett, ikke lenger ser verdien av den samfunnskontrakten som i generasjoner har vært mellom vertskommuner som stiller sine naturressurser til rådighet og de industribedrifter som tar disse ressursene i bruk i sin økonomiske virksomhet

– Skattelettelsen haster sånn at tiden ikke engang strekker til å gjøre som et enstemmig Scheel-utvalg anbefaler: «Fast eiendom er generelt lavt beskattet i Norge. Fast eiendom er et godt skattegrunnlag. Eiendomsskatten bør videreføres som en del av det norske skattesystemet. Dersom en i større grad skal skattlegges for fast eiendom, er det behov for en reform av eiendomsbeskatningen for å sikre en mer helhetlig utforming.»

Vi som vertskommuner som mister vår eneste kommunale beskatningsrett, ser at grunnlaget for våre velferdstjenester til innbyggerne vil bli dårligere. Det er lov å tenke seg om og bruke nødvendig tid på en eventuell reform av eiendomsskatten.

Monica Nielsen, ordfører Alta

Terje Wickstrøm, ordfører Kvalsund

Stine Akselsen, ordfører Lebesby

Rolf Laupstad, ordfører Berlevåg

Rune Rafaelsen, ordfører Sør-Varanger