Finnmark er fullstendig splittet i synet på hva som gavner regionen, fra altaværingene som i stadig større grad vil beholde det sammenslåtte storfylket og innbyggerne i Øst-Finnmark, der det er et mer eller mindre unisont ønske om skilsmisse mellom Troms og Finnmark.

Meningsmålingen som er utført av Infact for NRK og Polaris Nord-Norge viser at det har vært et kolossalt stemningsskifte i Alta, der seks av ti nå heller i retning av at det er ønskelig å beholde dagens sammenslåtte utgave. Ikke nok med det; blir det skilsmisse, er det bortimot dødt løp mellom de som ønsker en framtid i Troms eller Finnmark fylke.

Om noen er i tvil, så vil Alta bli liggende der det er. Det handler imidlertid om en forvaltningsmessig grensedragning, som naturlig nok er forbundet med både følelser og sterke meninger. Uansett hvilken planet man befinner seg på i denne debatten, tror vi innbyggere flest er geniunt opptatt av hva som er best for Finnmark.

Nå styres ikke dette av verken følelser eller meningsmålinger, heller ikke av den syltynne utredningen som er laget i forkant av fylkestingsmøtet 25. februar.

Høsten valgvinnere har lovet på tro og ære at det blir en reversering. Det er løfter som vil bli fulgt opp, så er det naturligvis Stortinget som til syvende og sist må oppheve egne vedtak i regionreformen. Slik Stortinget er sammensatt, ligger det også an til å bli grei skuring fra 2024.

Vi tror det er viktig å ha respekt for andres holdninger og ytringer i et så betent spørsmål. Det tjener vi alle på når verden skal gå videre. Det betyr også at en faktainnhenting, folkeavstemning og politisk beslutning av Altas politikere må tas på alvor. Vi tror argumentene er forskjellige, men det mest toneangivende spørsmålet synes å være økonomi og tjenestetilbudet.

Så mener vi også det er et poeng å få en kvalifisert vurdering av hva et eventuelt exit-Alta betyr for resten av Finnmark, et forhold vi mener burde vært utredet av fylkeskommunen i forkant av beslutningen.

Vi mener at også nasjonale beslutningstakere bør komme på banen for å fjerne usikkerhet om hva som skjer med kommuner som velger å “ta en Alta”.  Nasjonalt hadde man tjent på en debatt med kjente kort, slik at det ikke blir en vedvarende strid om hvordan kortene skal stokkes.

Vi registrerer også at mange er inne på at regionreformens fallitt i realiteten er en invitasjon til omkamp om det offentlige landskap på kommunenivå.

Det kan bety at det regionale ledd på sikt er satt i spill og at man ønsker mer robuste kommuner som har mulighet til å ta flere beslutninger lokalt.

Forsøket på å delegere tjenester regionalt var ingen stor suksess og forklarer langt på vei situasjonen som er skapt. Å tufte ting i egen befolkning er fortsatt et stort poeng før prosessene starter opp.