Nedbyggingen av helsetjenestene i Alta har satt sinnene i kok. Men som for en generasjon siden, er nye avgjørelser tatt uten konsekvensutredning. Alt skjer i motsatt rekkefølge når det gjelder dagens helseutvikling. Med største selvfølgelighet fra Finnmarkssykehuset, og med støtte fra helseministeren, som naturlig nok støtter seg på informasjon fra Finnmarkssykehuset. 27. august 1990 innrømmet Gro Harlem Brundtland i Aftenposten at utbyggingen av Alta- og Kautokeino-vassdraget var unødvendig. Flott at innrømmelsen til slutt kom, omtrent 10 år etter at betongveggene og anlegget i Sautso var reist og sto ferdig.Sånt blir ikke revet i ettertid uansett hvor stor eller opplagt selve innrømmelsen over feilen måtte være. Alta, folket, laksen og regionen tapte.
Vi spoler frem til 2012. Altas kommunestyre ber daværende helseminister Jonas Gahr Støre om å iverksette en konsekvensutredning før vedtak av nytt sykehusbygg gjøres for Vest-Finnmark. Svaret blir nei, og Alta bestiller denne for egen regning fra Oslo Economics. Og her blir det utrolig nok gjort undersøkelser før det til slutt konkluderes.
En rekke punkter peker på Alta som det mest fornuftige valget. Til tross for den velkjente og hyllede «Alta-modellen», hvor Alta har bygget opp ambulerende tilbud, sten på sten i eget helsesenter, setter ikke regjeringen lit til utredningen, til tross for de selv har brukt nettopp Oslo Economics til en rekke slike prosjekter tidligere.
Samtidig ønsker de heller ikke å ettergå opplysningene. Fakta er det altså ikke så nøye å ta med i ligningen. Derfor settes byggingen av nytt sykehus i gang i Molla-fjæra i Hammerfest. I enden av en vei som er mye vinterstengt. Og det må anføres at det tidvis ikke bare er den største pasientgruppen, de som kommer fra Alta-området, som ikke kommer fram til lokalsykehuset. Også stengt vei og uvær stopper folk fra Kvalsund, Porsanger, Skadi og kystområdene rundt fra å nå frem til helsehjelp på sykehus.
Til tross for demonstrasjonstog med halve Alta til stede, virker denne kampen å mangle den virkelige gløden. Det anorakken symboliserte da lenker og arrestasjoner ble en helt naturlig del av kampen både for naturelskende altaværinger, samer og søringer som ville gjøre en forskjell. Det glødet av saken. Det glødet av tro. Og aller mest; det glødet av ekte offervilje. Det glødet så det hørtes i hele kongeriket. Alle visste. Alle følte noe. Alta-kampen var fotfolkets kamp mot makta. Det var så til de grader på nippet til at det ble ordentlig fysisk. Det var brosprengning, sultestreik, protester og det ble holdt hemmelige møter og lagt hemmelige strategier.
Saken ble umulig å dysse ned. Noe å tenke på i dag.
40 år senere rammes distriktene innenfor helsesektoren hardt. Både når det gjelder akuttilbudet, men også for de mange fødende kvinnene som holder mindre samfunn levende. Vi så det på Helgeland. Det nyttet å slåss. Så på Gravdal i Lofoten. Det nyttet å slåss. Og i Narvik skal sykehuset nå plutselig bli et beredskapssykehus. Flott! Det nytter å kjempe. Samtidig er det grunn til å spørre seg om landets øverste maktorgan, Regjeringen, har gitt fra seg makt til å bestemme over eget helsevesen. I Hurdalsplattformen har nemlig Støre-regjeringen vedtatt ytterligere oppbygging av Klinikk Alta. Likevel kan Helse Nord i tett samarbeid med Finnmarkssykehuset gjøre akkurat som de vil og legge ned det de selv vil.
Og penger som er øremerket Klinikk Alta kan brukes på å betale ned gjeld eller andre ting, mens nye operasjonsstuer i Alta råtner på rot. Og verken helseminister eller statsminister kan eller vil ta opp kampen med helseforetakene. Det er lov å spørre seg om dette faktisk kan være i strid med Grunnloven. Så hva nå Alta? Den største byen, der flest bor, i særklasse det stedet som gir flest barn og befolkningen øker mest. Likevel er Alta fortsatt den stygge andungen som alltid må slåss for hvert minste tilbud. Som røntgen, geriatri, fødetilbud, for ikke å snakke om akuttkirurgi.
Men nå skal deler av dette flyttes til lokalsykehuset. Det betyr mye mer reising for hver og en av oss. I all slags vær. Og noen ganger blir det ingen tur. Nettopp på grunn av været. Det vet vi. Det er fakta. Så kan noen på forståelig norsk forklare hvorfor det er økonomi i å la tusenvis av pasienter reise fra Alta, Kautokeino og Loppa til Hammerfest i stedet for at noen få leger, spesialister eller kirurger av og til reiser motsatt vei? Det er mange år siden jeg som aktiv journalist fikk presentert at det som da het Helse Finnmark hadde reiseutgifter for pasienter for 150 millioner kroner i året. Det burde ligge mye mer helse og mindre reising i de pengene. Det er vanskelig å tro på saken Finnmarkssykehuset legger frem. Særlig når hovedargumentet for å legge ned tilbud stadig endres. Først spare penger, så mangel på fagfolk, så viktigheten av å opprettholde kritiske vaktlinjer på sykehuset i Hammerfest. Og etterpå kommer i tillegg ROS-analysen som så klart bygger opp om de samme argumentene. Åpenbart for ledelsen i Finnmarkssykehuset, helt uforståelig for alle fagfolk som i tur og orden har advart mot nedbygging.Når man gjemmer seg bak argumentet om at det ikke er tilgjengelig nok sykepleiere, leger og kirurger for å få tilbudene til å gå rundt, så har de som styrer landet tre gode valgmuligheter. En; iverksett en storstilt utdanningspakke som frister unge inn i yrket. To; bevilg midler innen lønn og bemanning som gjør det både fristende og mulig å stå i slike jobber gjennom livet.
Det brukes jo fett med kroner for å friste ledere til å gå løs på utfordrende jobber, som stort sett handler om å redusere tilbud, slåss med for små budsjetter og få ansatte. Og tre; bevilg mer penger til helsesektoren. Helse kommer aldri til å gi pluss i statsbudsjettet. Spesielt ikke i nord, hvor man så gjerne vil bosette folk og trygge grensene spesielt mot øst. Så oppfordringen er klar. Finn frem lenkene, få riksmedienes oppmerksomhet og start den moderne Alta-kampen for alvor. Den bør drive frem kampviljen hos hver og en som faktisk ønsker den samme tryggheten som alle forventer å få når man blir syk i hele kongeriket Norge.Etter Alta-kampen på 80-tallet ble et nytt måltall etablert i det norske språket. Hvor mye strøm kan et anlegg produsere? Jo x-antall Alta-kraftverk.
Vil helsekampen gi noe tilsvarende? Hvor mye helsetrygghet kan en person i Alta (distriktsnorge) forvente kontra gjennomsnittet i Oslo?