Jeg er enig i de fleste av Kristian Johnsen sine resonnementer. Det er imidlertid viktig å minne Kristian om at hans søken etter historiske sannheter er uinteressant i en politisk sammenheng.
Det er allerede slått fast at samene er et urfolk som kom først. Dette er et faktum som ikke forandrer seg, uansett om noe annet kan dokumenteres. Det er allerede inkorporert i myndighetenes, og rettsvesenets forståelse og styrer politiske strukturer og handlinger.
At statsministeren mener det samme og den politiske ledelsen av landet bøyer hode og ber om unnskyldning er en konsekvens av tidligere identitetspolitiske vedtak. En påpekning av at de som står fremst i striden kom til landet i moderne tid og har navn som kan tolkes inn i vår felles slekters historier, er derfor i politisk sammenheng en krenkelse. Kristian, du finner kanskje en historisk sannhet, men ikke en politisk.
Etter min mening er det greit å minne om at respekt for hverandre også må sees i sammenheng med makt og utfoldelse av makten. Det er måten maktbasene blir benytte som kan gi respekt og samhold. I dag ligger minoritetsbefolkningen sin maktbase i ordninger vedtatt av stortinget og utøves av sametinget og kan kort oppsummeres som lovverket innen reindriften, urfolksrettigheten og konsultasjonsordningen. Majoritetsbefolkningen sin makt ligger først og fremst i regjering og storting ikke i de regional og lokale politiske ordningene.
Dersom ledende samiske politikere ikke anvender sine maktmidler på en fornuftig måte, vil det kunne få varige negative konsekvenser for utviklingsmuligheten for alle i fylket. En konsekvent hindring av næringsutvikling, arealdisposisjoner og fritidsaktiviteter vil skape ubotelige konflikter.
Det samme må en kunne si om sentrale myndigheters politikk ovenfor samene og den øvrige befolkningen i nord. En sterk reduksjon i midlene til samisk kultur, språk og næringsutvikling vil aldri kunne skape forsoning og respekt mellom folkegruppene i fylket.
Det trenges derfor en åpen og respektfull dialog mellom partene, der framfor alt motforestillinger må komme fram uten at partene føler seg krenket. Åpen debatt og meningsbrytning vil aldri kunne ødelegge forholdet mellom ulike parter dersom det gjøres med respekt for hverandre. Hemmelighold og skjulte prosesser vil imidlertid alltid føre til mistro og lite samhold mellom folkegruppene.