Av og til tror vi lokalpolitikerne kunne tenkt seg å kutte av navlestrengen til moderpartiet med et raskt snitt. Det sitter en flokk med desillusjonerte toppkandidater i Ap og Sp som kjenner på frustrasjonen etter kommunevalget sist mandag.
De har etter beste evne forsøkt å distansere seg fra Melkøya-elektrifiseringen, en pakke som lenge før pressekonferansen i Hammerfest hadde surnet kraftig. Meningsmålingen i vår viste i klartekst at 70 prosent av innbyggerne mente det var en dårlig ide å elektrifisere Melkøya med landstrøm.
Selv etter at budskapet ble sukret med kraftlinjer østover og tenkte vindressurser, var tommelen vendt nedover fra regjeringens egne brohoder i Finnmark. Ikke bare blant folk, men også hos partienes egne tillitsvalgte og ordførerkandidater.
For Senterpartiet har det blitt en selvutslettende katastrofe. Selv ikke partiets bøling med hestehandlere kan berge stumpene etter kommunevalget. Det vil ta tid å bygge en ny plattform med tillit og oppslutning, uansett hvor urimelig det måtte virke. Partiet ville nok uansett blitt rammet av styringsslitasje, men vi tror sviket mot landsmøtevedtaket ble tungen på vektskåla.
I Arbeiderpartiet sluknet gløden tidlig på valgnatta, blant annet i de tre største byene. Det er alvorlig for et parti som har hatt godt grep om distriktene og ikke minst Finnmark.
Det finnes lyspunkter, som stortalentet Sigurd Rafaelsen og andre politikere som har en høy stjerne lokalt. I Lebesby fikk Ap rent flertall, blant annet fordi man faktisk har klart å selge inn budskapet om hvor viktig strømproduksjonen blir for lokalsamfunnet og Finnmark. Regjerings manglende evne til å tufte saker lokalt er en studie verdt.
Ikke nok med det; Ap-kandidater i samiske kjerneområder blir straffet nådeløst, slik tidligere ordfører Johan Vasara advarte mot noen uker før valget.
Til tross for at Ap i Kautokeino med en sterk valgkamp klarte å hente inn fire mandater, blir de nærmest skjøvet ut i det kalde intet på grunn av Melkøya-saken og det faktum at behovet for ny strøm fra vindparker kan gi nye arealtap for reindrifta.
I Kautokeino har nettopp Ap og Flyttsamelista svært gode relasjoner, men alt ble skuslet bort av Melkøya-saken og faren for nye Fosen-sprell. Det var også den krystallklare begrunnelsen fra Flyttsamelistas Anders S. Buljo.
Tana-ordfører Helga Pedersen ser også ut til å få avskjed på grått papir fra Samelista, selv om hun har gjort seg til talskvinne for null vindkraft i kommunen. I Karasjok ligger det an til samme utfall. Det er en byrde de har fått utdelt fra sentralt hold.
Vi mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke bare bør ta en fot i bakken, men saumfare hele landet på jakt etter forklaringen på fiaskoen. Selvfølgelig om det finnes Ap-politikere som fortsatt vil insistere på at det også denne gangen er velgerne sin feil, bør politikerne med evne til selvkritisk refleksjon prøve å finne ut hvor grasrota er lokalisert og hvorfor ledelsen på Youngstorget bør lete. For eksempel i Finnmark.