Ser en på den strukturutredningen som foreligger, er den økonomiske beregningen skremmende tynn. Det er bare en slags besvergelse om at bare skolene blir stor så vil en spare penger. Innsparingen er kun beregnet ut fra lønnskostnader pr elev.
Dette skjer uten at en sier hvor mange lærere en beregner pr klasse på de storskolene Vi vet at ved klasser på 30 elever må en regne med tre til seks elever med til dels store lærevansker. En har derfor to til tre lærere inne i klassene i alle hovedfagene.
Ser en på tallene som er lagt fram finner en ikke noen belegg for at store skoler er billigere enn små skoler beregnet ut fra lønnsutgifter pr elev.
I tabell «Modell 1: Dagens skolestruktur» finnes ingen tall som støtter opp om denne tenkningen. Tendensen er heller det motsatte, en av de billigste skolene målt på lærerkostnader er Aronnes skole med 77.548 kroner pr elev, mens Bossekop som er over to og en halv gang så stor har lærerkostnader på 95.735 kroner pr elev.
Sammenlikner vi de to ungdomsskolene i tabellen ser en at den største, Alta ungdomsskole, er nesten 16000 kroner dyrere pr elev enn Sandfalle ungdomsskole.
Blir lærerkostnadene de samme for den nye storskolen som for dagens Alta ungdomsskole vil utgiftene bli over 10 millioner høgre enn beregnet, altså hele innsparingen forsvunnet. En slik situasjon er ikke usannsynlig da storskolen skal ha samme funksjoner som ungdomsskolen med baseundervisning og samisk.
Etter min mening skal det stort mot til for å så fram å predikere store innsparinger ved strukturendringer. Vi trenger helt klart en gjennomgang av skolestrukturen i Alta ut fra den bygningsmessige situasjonen for skolene og bosettingsmønstret i sentrumsområdene, men en bør være edruelig i forhold til innsparingspotensialet.