Hvorfor Senterpartiet? Det spørsmålet har jeg fått fra flere, og jeg skal nå forsøke i dette innlegget å redegjøre for det. Av politiske partier i Norge var Kystpartiet og Senterpartiet de to partier som var mest like hverandre i politikken, foruten at Kystpartiet hadde et mer nordnorsk preg over seg, da det ble stiftet nettopp i nord Norge.
Da de fleste av oss i Kystpartiet innså at vi ikke maktet å bygge partiet videre, tok de fleste av mine partifeller overgang til Senterpartiet, mens jeg valgte Frp. Dette mye på grunn av et godt samarbeid med både Ronny Berg og Bengt Rune Strifeldt. Under styring av disse to var Alta Frp veldig bra, og også veldig godt drevet.
Men ting endret seg, og jeg skulle mange ganger få angre på det fatale valget jeg tok den gangen. Til slutt måtte jeg bare innse at jeg måtte komme meg ut av partiet, både av hensyn til meg selv og ikke minst min familie, med den konsekvensen om at jeg var politisk død, noe som også var målet til en rekke menn i Alta Frp.
Valg er jo som kjent hemmelig, men i dag kan jeg fint innrømme at det var Jan Martin Rishaug og Alta Sp som fikk min stemme ved forrige lokalvalg i Alta. Dette fordi jeg overhodet ikke kunne gi min stemme til de som styrte Alta Frp på den tiden.
Så er det slik at også jeg som mange andre velgere er kjempeskuffet over stortingspartier som lover og lyger seg til makt. Og dette gjelder alle partier. Det er vel til nå bare Irene Ojala og Pasientfokus som kan stå rakrygget der nede i Oslo.
Derfor har mitt valg også denne gang blitt tatt på bakgrunn av Senterpartiet i Alta, og den jobben de har gjort etter fire år i posisjon. De har overholdt sine valgløfter, levert og gjort en god jobb for Altas kommunes innbyggere. Og jeg skal gjøre mitt for at dette også blir gjeldende de neste 4 år, om vi får tillit.
Det at jeg også har blitt ønsket varmt velkommen i Alta Sp, har ikke bare betydd mye, men alt. I Sp blir jeg behandlet som en ressurs og ikke trussel mot egne politiske verv, og jeg vil samtidig takke Alta Sp for den store tilliten de har vist meg.
For meg var det ikke et alternativ å la «gutteklubben grei» få knuse meg politisk all den tid jeg kjenner på at jeg er kjempemotivert for å fortsatt drive med politikk. Om det i dag er noe jeg angrer på, så er det vel at jeg den gangen for 7 år siden ikke tok følge med mine partifeller fra Kystpartiet over til Senterpartiet. Så mye kunne vært unngått…
I mitt politiske liv har alltid viktigheten av norsk matproduksjon, kampen mot EU/EØS og distriktspolitikk vært det som har stått mitt hjerte nærmest, så i grunnen er jeg vel egentlig endelig kommet meg «hjem» igjen til det politiske landskapet jeg hører mest hjemme.
Det er heller ikke å legge skjul på at gleden jeg hadde med politikken er på full fart tilbake, og jeg bare gleder meg til å jobbe fram valgprogram, møte mennesker og drive valgkamp og fortsatt jobbe iherdig til det beste for Alta kommunes innbyggere
Avslutningsvis vil jeg opplyse om at den siste tiden som er igjen av fylkestinget vil jeg fortsette som uavhengig representant. Dette av respekt for mine velgere