Foreslår Álaheadju / Álaheajju i tillegg til allerede vedtatte Áltá
Åpent brev til medlemmene i Hovedutvalget for oppvekst, kultur og integrering.
ANBEFALING OM AT ALTA KOMMUNE IKKE VEDTAR ÁLAHEADJU/ÁLAHEDJJU SOM UNDERNAVN TIL ÁLTÁ.
Sametinget har nå gjennom flere tiår arbeidet for at Alta kommune skal vedta Álaheadju/Álahedjju som det samiske navn på Alta og Alta kommune. Alta kommune, med støtte av sameforeninga i Alta, har etter grundige prosesser vedtatt at det samiske navnet på Alta skal være Áltá.
Etter at Sametinget tapte denne navnesaken har Sametinget arbeidet for at Álaheadju/Álahedjju skal vedtas som parallellnavn til kommunenavnet. Når man heller ikke har fått gjennomslag for dette, har de så fremmet sak om at navnet skal vedtas som «undernavn» til stedsnavnet Alta.
Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor Sametinget ikke gir seg i denne saken. Når Alta kommunestyret som navnemyndighet har vedtatt at kommunenavnet og regionnavnet på områdene rundt Altafjorden skal være Alta, burde Sametinget etter mitt skjønn ta det til etterretning.
Beklageligvis oppgis det i saksframlegget en vesentlig feilinformasjon om hva som har vært de sentrale begrunnelsene fra navnekomiteen for at Álaheadju/Álahedjju ikke bør vedtas verken som kommunenavn eller stedsnavn på områdene rundt Altafjorden:
1. Navnekomiteen har aldri ment, slik jeg som medlem i navnekomiteen kan huske det, at Álaheadju/Álahedjju er et navn som har vært et navn på hele kommunen, men det motsatte. Álaheadju/Álahedjju er mest sannsynlig et lydlig lån av den kvenske Alaattio, som er navnet som kvenene fra 1600-tallet trolig brukte kun på bosettingen/bygda og området innerst i Altafjord. I «Norske gaardnavne» skrives:
«De lappiske (samiske) og finske Navne synes at hænge sammen, og det finske Navn er vel det oprindelige. Første Led i Navnet er fn. ala (= underliggende stâlle), og Sammenligning med fn. alamaa (= lågland, kustort), taler for, at Navnet betyr Lavland. Naar de finske Handelsmænd og Fjeldlapperne kom fra det høiereliggende Indland ned til Lavlandet ved Bunden af Altafjorden, var det et passende Navn.».
2. Navnekomiteen har aldri ment, slik jeg som medlem har oppfattet det, at Áltá er nytt navn i forhold til Álaheadju/Álahedjju. Alta er åpenbart et svært gammelt navn på området. I Altas historie, bind 1, skriver Jens Petter Nielsen bl.a. om dette navnet:
«Under året 1520 ble det f.eks. innført 19 våger og 1 pund råskjær, som en mester Hendric hadde brakt med seg til Bergen, og det var «findeskatt», det var «findeskatt aff Laxefiord»… Likeledes ble det inntektsført 30 våger råskjær, ledsaget av følgende opplysning: «Denne fiisk antwardet hid Torleff Askelsen effter Henric Foss aff Althen oc are Finneskatt» - «Dette er aller første gang Alta (Althen) nevnes i historiske kilder».
3. Navnekomiteen har aldri ment, slik jeg som medlem har oppfattet det, at Álaheadju/ Álahedjju har vært et navn som «fra gammelt av» er blitt brukt «når sjøfarere kom inn fra havet ute i Rognsundet». Det er tvert imot Alta som har vært brukt fra gammelt av. Navnene Altafjord, Altnes, Altenes og Alteide er navn som er med å underbygge det. I «Norske gaardnavne» skrives:
«Nordfarerne kalder Havstykket mellem Sildmylingen og Hasvik Alta; Det begrænese i Øst af Stjernøy og Sørøysund. Men Alt bruges ogsaa om Altefjorden (Altafjorden) og om Herredet.» Major Peter Schnitler skriver i 1744: «Altenfiorden begynder mellem Silden og Haaen-næss paa Sørøen, gaar ind mellem Fastlandet paa Sydsiden og Stiernø og Seiland på Nordsiden, gaar saa ind gjennem Stjernsund»
Det blir ut fra ovenstående helt feil om Álaheadju/Álahedjju blir vedtatt av Alta kommune som undernavn av hele Alta kommune. Navnet har vært brukt som navn på området og bebyggelsen innerst i Altafjorden.
Det riktig vil i så fall være at forslaget fra Sametinget avvises. Dersom Sametinget ønsker å få navnet godkjent som et undernavn, må det fremmes som undernavn til området rundt munningen av Altaelva eller kanskje Altadalen. I henhold til lovgivningen er det Kartverket som har vedtaksmyndighet for naturnavn. Alta kommune har da kun rett til å uttale seg.
Min anbefaling er derfor at Hovedutvalget stemmer mot å godkjenne Álaheadju/Álahedjju som undernavn til Alta/Áltá.
Alta, 4.4.24
Kristian E. Johnsen
PS nr. 1!
Det skal visstnok være framført at Sametinget at det vil være fordelaktig at alle historiske parallellnavn til ulike samiske navn blir godkjent som stedsnavn da det da vil være lettere å søke på disse navnene i historiske kilder m.v. Dersom denne logikken skal gjelde for samiske navn, må den vel i så fall også gjelde for alle norske og kvenske navn. I så fall må eksempelvis Eggeskall godkjennes som parallellnavn til Bossekop og Alten som parallellnavn for Alta. Alta har til nå lagt vekt på at vi skal godkjenne stedsnavn på både norsk, samisk og kvensk så langt dette eksisterer. Jeg har vanskeligheter med å se at det vil være fordeler med at kommunen i tillegg skal godkjennes flere undernavn for hvert norske, samiske og kvenske stedsnavn.
PS nr. 2!
I saken som er til behandling innstilles det på at Humajohka skal godkjennes som stedsnavn for Turelva. Dette bør ikke godkjennes. Turelva er i dag navnet på ei elv og på eiendommer i bygda Russeluft. Det vil være helt galt å vedta stedsnavn på samisk for et sted som ikke eksisterer.