– Loppalegens famøse tale, var det en jobbsøknad?

– Han var et studie i usaklighetens kunst – og ingen, ingen av arrangørene brøt inn og ba ham holde seg til temaet han var invitert til å formidle.

Olav Gunnar Ballo og Irene Ojala.Foto: Arkiv

Meninger

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere Loppalegens famøse innlegg på Helse-konferansen i Hammerfest sist uke. Dagen i dag, når Stortinget i beste sendetid gjør Finnmark til et lovmessig helsemessig unntaksfylke, er kanskje en god dag å gjøre et lite tilbakeblikk. Formålet med postkortaksjonen var å gi Stortingspolitikere en problemforståelse av noen av de utfordringer som befolkningen i Altaregionen har med dagens manglende akutt-tjeneste tilbud – både når det gjelder, hjerte- og slag pasienter, fødende kvinner og andre som har behov for å komme raskest mulig til et Akuttsykehus.

Folk i Altaregionen har sendt rundt 21 000 postkort til Storting og Regjering. Mange av postkortene folk i Altaregionen har skrevet forteller om levde gode liv – som ble totalt forandret fordi kortskriver selv eller familiemedlemmer kom for seint til behandling da akutt-situasjonen oppsto. Vi i postkortaksjonen har ikke sensurert folks fortvilelse. Selv om vi har blitt beskyldt for å levere all slags ”grums” i fra oss. Vi har levert kortene – og håpet at politikere som leste kortene evnet å se kortskriveren bak ordene – postkortskriveren som fikk livet sitt satt på vent, eller som må leve et annet liv enn det han var meislet for.

En politiker fra Arbeiderpartiet ble ”satt ut” etter å ha lest et postkort fra Alta. Det er helt innafor, tenker jeg, for hva skal vi si til pasienter eller pårørende som må leve med resultatene av en akuttberedskap som ikke fungerer? Det er underlig hvordan politikeren ved kongens bord lot sine egne følelser stenge for empati for mennesker som har lidd og som lider fordi de selv, eller en i deres familie, ble sendt omveien til Hammerfest – i stede for direkte til UNN i Tromsø – da hjertet sviktet, eller da hjernebløderen ble medisinert med blodfortynnende medisin ved Hammerfest Sykehus – medisin som gjorde at han faktisk holdt på å dø, men i dag ”bare” er pleietrengende.

Men det teller ikke. For ingen har jo dødd – sa Loppalegen, da han fikk bade fritt og uhemmet i usaklighetens badekar i 17 av 20 minutter på en helsekonferanse i Hammerfest en mandag i november. Temaet han egentlig skulle snakke om var: ”Hvordan kan vi sammen skape et godt helsetilbud for finnmarkingen?” I løpet av sitt innlegg levnet Loppalegen ingen ære til noen mennesker i Alta kommune. Verken til innbyggere, politikere eller postkortskrivere. Loppalegen var et studie i usaklighetens kunst – og ingen, ingen av arrangørene brøt inn og ba ham holde seg til temaet han var invitert til å formidle. I salen kunne man tidvis høre folk le. Jeg undrer på om folk lo fordi loppalegens oppførsel var ufin, eller var det fordi de tenkte at ”Endelig fikk Altaværingen?” Ja, ikke vet jeg. Men en lege som formidler en usannhet som årsaken til at et lite akutt-sykt barn måtte hentes av Legebåten, med en lege fra Loppa, som bakgrunn for sitt harselas mot mennesker i Altaregionens kamp for bedre akutt-tjenester - gir ikke stort rom for ære - bortsett fra som jobbsøknad i Arbeiderpartiets tjeneste.

For hva er så Loppalegens usannhet? Loppalegen formidler at turnuslegen i Alta ikke viste hvor Korsfjorden var som bakgrunn for at legebåten med lege fra Loppa måtte rykke ut for å få et lite akutt-syke barn til sykehuset i Hammerfest. Loppalegen unnlot å fortelle at årsaken til at en lege fra Loppa måtte bistå transporten - ikke handler om at turnuslegen i Alta manglet kunnskap om den lokale geografien. Årsaken var mer dramatisk.

Førstehåndsinformasjon er viktigere enn rykter. Jeg kontaktet barnets mamma, Kathrine Jakobsen, fra Alta for å høre hennes fortelling om deres dramatiske dager en vinterdag i 2017. Barnet var akutt syk og mammaen forsto at barnet måtte til sykehuset så raskt som mulig. Barnet lå så stille, pusten hørtes ikke. ” Det var en tråd på brystet på barnets pysjamas. Æ fulgte den med øynene, så lenge tråden bevegde sæ opp og ned – så pustet hun.” Jeg under på hva mamma skulle gjøre hvis stripen sluttet å bevege seg?

Denne dramatiske dagen var flyplassene i Alta, Hammerfest og Tromsø stengt på grunn av dårlig vær. Familien kom seg ikke til Alta grunnet ras ved Skillefjord. I tillegg var fjellovergangen over Sennalandet stengt. Et Sea King helikopter kunne ikke komme til unnsetning på grunn av dårlig sikt. AMK bestemte at legebåten skulle hente en lege fra Loppa til å bistå under transporten sjøveien fra Korsfjorden til Hammerfest sykehus. Hadde det vært Akuttsykehus i Alta - hadde den lille jenta fortsatt hatt behov for legebåt. Disse realitetene passet ikke inn i Loppalegens harselas over Altafolket. Loppalegen gjør denne tragiske hendelsen, til et innspill i sykehusdebatten, mot befolkningen i Altaregionen- og uten å snakke med de berørte parter før han holdt sin famøse tale. Jeg under på om det er nå jeg kan gjøre ordene til Mor Åse til mine; ” O, din fandens reglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! ”

Det underlige er at det er denne Loppalegen fra Alta, legen som slurver med fakta, som Finnmark Arbeiderparti har valgt til å lede partiets helseutvalg de neste årene. Et helseutvalg som skal se på de framtidige spesialist-helsetjenestene i Finnmark. Jeg undrer på hvor Finnmark Arbeiderparti er på vei?

Politikere i Finnmark, Stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har i mange år akseptert at byer og bygder i Finnmark har vært, og i framtiden skal være, unntaksfylke for Pasient- og brukerrettigheter. Manglende akutt-tjenester er ikke bare et Altafenomen. Vi ser det samme skje i Båtsfjord, Gamvik, Vardø, Vadsø, Kautokeino og Porsanger. Folk i store deler av Finnmark mangler de grunnleggende rettighetene til "Lik behandling."

Det er underlig at politikere internt i Finnmark ikke har større ambisjonsnivå for kommunenes Akutt-tjenestetilbud. "det kan ikke være sykehus på vært et nes." Nei, det kan det ikke. Men, hvordan kan Finnmarkskommunene vente at stortingspolitikere skal ha store ambisjoner for Akutt-tjenestene i Finnmark de kommende 5 - 10 år - når de selv ikke har noen ambisjoner? Vi, Folket, må faktisk begynne å snakke sammen.

Og til deg, Finnmarking, som leser dette. Du som har vært enig med Loppalegen og andre som har harselert over folk i Altaregionen og deres helseutfordringer etter manglende akutt-behandling. Du må slutte å beundre usannheter så sterkt at du glemmer å tenke selv. Finnmarkspolitikere har lenge nok stått med lua i hånda - både innen fiskeri, landbruk og helse. Vi kan ikke konkurrere om helsen til mennesker - uansett hvor folk bor. Det er ikke slik at fordi din mamma døde av følgeskader fordi akutt-tjenesten er dårlig der du bor - gjør det legitimt at mennesker i Alta dør av senskadene fordi akutt-tjenesten ikke er bra, eller fordi mennesker blir sendt omveien til Hammerfest, eller Kirkenes,- når det viser seg i ettertid skulle vært sendt direkte til UNN i Tromsø.

Vi, folket, må ikke akseptere usannheter fra Loppalegen og hans like. Vi kan ikke sove mellom valgene - og vi kan ikke velge ordførere og politikere med lave ambisjoner for akutt-tjenster ved kommunevalget om to år. Det kan verken mennesker i Altaregionen eller mennesker andre steder i Finnmark gjøre. Så igjen – jeg under virkelig på hvor Loppalegen og Finnmark Arbeiderparti er på vei. Det skal bli interessant å se.

Irene Ojala