– Hva tjener Fefo egentlig i Alta?

Fefo-direktør Jan Olli.Foto: Eirik Palm

Meninger

Er det slik som rådmannen, Aps gruppeleder og siden Altapostens politiske redaktør på lederplass hevder; at vi melker altasamfunnet og er en hovedårsak til boligprisøkningen i Alta? Klart vi stiller med tall.

Vi forsøker å ha en konstruktiv dialog og et godt samarbeid med Alta kommune. På samme måte som vi gjør det med de øvrige 18 kommunene i fylket. Et viktig prinsipp for oss er at alle kommuner skal behandles likt. 

«Melker» vi altasamfunnet?

Det aller meste i FeFo er åpent for offentligheten. Så også regnskapstallene. Når rådmann Bjørn-Atle Hansen slår fast at vi «melker området økonomisk og tar inn svært store beløp årlig», er det klart vi stiller med tall. Vi tror det er best å forholde seg til konkrete størrelser framfor omtrentlige, samtidig som det gir et sammenlikningsgrunnlag.

Det er ingen hemmelighet at inntektene fra bortleie av tomter og areal – festeinntektene - utgjør en stor del av omsetningen til FeFo. I år tar FeFo inn 2.547.805 kroner gjennom 1.305 festekontrakter i Alta. Det er imidlertid flere som bidrar, og Altas bidrag utgjør 12,7 prosent av de samlede festeinntektene. Oversikten under viser inntektene fra samtlige av fylkets 19 kommuner. Til sammenlikning utgjør festeinntektene fra Porsanger og Sør-Varanger 14 – 15 prosent hver av de totale festeinntektene til FeFo. Kolonnen til høyre viser inntekter fra salg av eiendom og næringsareal. For Altas del er også et ekstraordinært oppgjør på 273.509 kroner fra Statnett for tomt til trafostasjon på Skillemo tatt med, slik at inntektene her fra ordinært tomtesalg var i overkant av 422.000 kroner.

Pålagt gjennom lov

Hvorfor kan ikke alt være gratis da? FeFo er som grunneier av Finnmarkseiendommen (cirka 95 prosent av Finnmark) satt til å forvalte eiendommen til beste for innbyggerne i Finnmark – og i et evighetsperspektiv. Finnmarksloven som ble vedtatt av Stortinget i 2005, pålegger også FeFo å drive uten tilskudd. Stortinget har bestemt at FeFo, som eies av innbyggerne i Finnmark, skal være selvfinansierende, og at inntektene skal ha utgangspunkt i ressursene vi rår over her nord (som grunn og eiendom, jakt, innlandsfiske, lakseelver og grus og mineraler). I tillegg er vi pålagt å være part i rettssaker som går på rettighetskrav. Videre er FeFo pålagt i loven å ha en likviditetsreserve som sikrer driften. Det koster å forvalte, både i form av penger og menneskelige ressurser. Da er det naturlig at FeFo gjør som andre grunneiere i Norge, og at vi som innbyggere i Finnmark betaler en leie for bruken av grunn og rettigheter. 


– Fefo melker Bollo økonomisk – gir null tilbake

– Vei og tung infrastruktur er ikke vårt ansvar.

Til forskjell fra de aller fleste andre grunneiere i Norge har FeFo et uttalt mål om ikke å være prisledende på utmarksprodukter og ved salg/feste av areal. Dette gjenspeiles i vår økonomi. I 2016 omsatte FeFo totalt for om lag 60 millioner kroner. Vi driver nøkternt, og resultatet ble 3,1 millioner kroner. Vi håver altså ikke inn penger.

Altapostens politiske redaktør, som også sto bak intervjuet med rådmannen, hiver seg på egen kilde. Han slår på lederplass fast at FeFo hindrer utvikling i Alta, gjør innbyggerne til leilendinger, og vi blir tillagt en sentral rolle i forklaringen på hvorfor prisene er så høye i Alta. Tallene fra de respektive kommunene taler for seg. Jeg skal ikke sammenlikne dem med kommunens egne tall. Det får bli opp til nysgjerrige journalister.

(Innlegget fortsetter under tabellen)


KommuneSum festeavgiftSalg eiendom
Alta2 547 805695 718
Berlevåg  447 657,00 0
Båtsfjord  750 636,00 0
Gamvik294 2090
Hammerfest76 246539 267
Hasvik230 33019 448
Karasjok898 6810
Kautokeino1 680 8300
Kvalsund999 89735 641
Lebesby626 13614 928
Loppa100 7760
Måsøy397 0450
Nesseby383 9920
Nordkapp1 036 6580
Porsanger3 430 425462 464
Sør-Varanger3 576 246125 510
Tana1 227 081234 464
Vadsø968 6600
Vardø425 2780
Totalsum20 098 5882 127 440
 

Private lommer eller fellesskapets konto?

Men hva er det egentlig som påvirker boligprisene? Er det slik at en festeavgift er prisdriver, eller kan det ha sammenheng med tilbud og etterspørsel? Alta er den største vekstkommunen i Finnmark og blant de største i landsdelen. Når flere vil bygge og bo, og det er en underdekning av boligtomter (jfr. Altapostens egne saker), gjør det noe med prisene. I tillegg kommer lav styringsrente, som gjør at kjøperne er villige til å betale mer. Bankene er med fordi verdiøkningen i boligmarkedet gir bedre sikkerhet.

La oss tenke oss at vi faktisk kuttet ut festeavgiften: Ville en eiendomsutvikler ha senket prisen tilsvarende? Eller ville eiendomsutvikleren ta ut det markedet var villig til å betale, inkludert kostnadene knyttet til festeavgifter? Vi er mange som tipper på det siste. Er det da best at leieinntektene fra felles grunn (Finnmarkseiendommen) havner på privat konto, framfor fellesskapets-?  Jeg tror også her at vi er mange som holder en knapp på siste alternativ.


– Vi er blitt husmenn under Fefo

– Fefo er blitt en bremse med sin grådighet.

Altapostens politiske redaktør trekker fram Bollo hyttefelt i lederkommentaren sin, hvor vi legger opp til en årlig leie (festeavgift) på 18.000 kroner. Vi har fått hjelp av tre ulike takstselskaper, som uavhengig av hverandre har anslått verdien på de aktuelle tomtene her. Jeg kan forsikre om at vi ligger langt fra høyeste takst og nærmere den laveste. 

Samme uka som lederkommentaren var på trykk, hadde Altaposten følgende tittel på forsiden: «Pris-bonanza på altaboliger». Nyheten var at prisveksten siste tolv måneder har vært 9,4 prosent, at det er et utslag av optimisme og fremtidstro, og at veksten vil fortsette. Ingenting er bedre enn at folk har tro på Finnmark og hjemstedet.

Så skal jeg gi rett i én ting: Prisene for feste var lavere i tiden før FeFo overtok det som het statens umatrikulerte grunn i Finnmark. Årsaken var at Statskog valgte å fryse prisene i påvente av at Finnmarksloven skulle tre i kraft og grunnen overføres til finnmarkingene. Som vi husker, var ventetiden mange, mange år. Skal vi få en reell sammenlikning, så må vi se på prisene Statskog opererer med i dag i de områdene de forvalter. Det er ingen grunn til å tro at prisene ville vært lavere dersom Statskog fortsatt var grunneier i Finnmark. 

Jan Olli

direktør i FeFo