– Nedlegging av utekontakten i Alta strider mot all faglig fornuft

HAR IKKE RÅD: Tanja Banerji mener det strider mot all fornuft å kutte utekontakten i Alta kommune.Foto: Arkiv

Meninger

Alta kommune har ikke råd til å videreføre utekontakten. En utekontakt som ble opprettet som et svar på utfordringer i ungdomsmiljøer og finansiert av fylkeskommunen.

Store og små byer over hele landet ser nytten i å ha fleksible tiltak for å møte behov i sin befolkning. Oppsøkende sosialfaglige enheter bygges opp som svar på ulike menneskers og miljøers varierende behov for støtte eller tjenester. Psykiske problemer og ensomhet blant ungdom øker og ulike faser i ungdomstiden kan medføre utfordringer som trenger et sikkerhetsnett og voksenpersoner med blikk for og kunnskap om ungdom. Utekontakten bidrar sammen med skolen og helsesøstertjenesten til dette nettet. 

– Har ikke råd til utekontakten

Fra årskiftet kan utekontakten være historie i Alta kommune.


En utekontakt for ungdom slik som den som Alta har hatt de seneste årene, har en særskilt stilling i samfunnet ved at de kan jobbe fleksibelt og være ute i gatebildet, der ungdom oppholder seg. Utekontakter jobber med og for ungdom og kan være med på å sette ungdommenes meninger og behov på dagsorden. Utekontakten skal jobbe aktivt for at ungdom skal trives og ha det bra. Samtidig kan utekontakten være med på å skape trygge rammer rundt ungdomsmiljøer ved å observere, lytte, kartlegge og holde seg oppdatert. I tillegg kan de rette seg spesielt mot risikomiljøer eller mot ungdom som av en eller annen grunn faller utenfor.

Oppsøkende sosialfaglig arbeid brer om seg og sterke innovative prosjekter springer ut fra utekontaktmiljøer over hele landet. Akkurat nå kan man i Oslo besøke en kunstutstilling med utspring i oppsøkende ungdomsarbeid (Kaleidoskop 2017) og i sommer gikk en ungdomsfestival av stapelen i Bergen (Fokal 2017). I Alta har utekontakten vært en naturlig del av kulturlivet blant ungdom. Utekontakten i Alta har vært med på å fronte ungdom som positive samfunnsaktører og bidratt til at unge kan ta del i gode aktiviteter på ulike arenaer. Denne unike posisjonen gjør at utekontakten fort kan fange opp endringer eller negativ utvikling i ungdomsmiljøer og bidra til gjøre noe med det, på et tidlig tidspunkt. Utekontaktarbeid er tidlig innsats for ungdom.

På få år har utekontakten, til tross for kutt og flyttinger blitt et navn å regne med for både ungdom og samarbeidspartnere. Erfaring viser at det tar tid å innarbeide seg og få tillit hos ulike ungdomsgrupper og finne sin plass i det offentlige tiltaksapparatet. Nedlegging av utekontakten i Alta er ikke bare et tillitsbrudd fra politikere og administrasjon mot ungdom som har nytte av Utekontaktens tilstedeværelse men også et signal på at tjenester for ungdom ikke prioriteres.

På UiT Norges arktiske universitet, Institutt for barnevern og sosialt arbeid samarbeider vi med utekontakten i Alta og har fokus på oppsøkende arbeid. I tillegg til utekontaktarbeid omfatter oppsøkende arbeid også tjenester rettet mot andre befolkningsgrupper enn ungdom. Et eksempel er ACT team, som er en variant av tradisjonelt oppsøkende arbeid. ACT står for «Assertive community treatment» – og er sammensatte fleksible tjenester for mennesker med psykiske eller rus-lidelser. Varianter av ACT team blir opprettet over hele landet for å møte ulike brukergruppers behov for støtte på sine egne premisser, lokalt og nært.

Helhetlige, tverrfaglige og oppsøkende tjenester er politiske satsingsområder og nedlegging av utekontakten i Alta strider mot all faglig fornuft.

Tanja Banerji

Universitetslektor

Institutt for barnevern og sosialt arbeid

UiT Norges arktiske universitet