Vi tror det er forståelse for at regjeringen har tøffe prioriteringer når forslaget til statsbudsjett skal legges fram, men av og til kan skuffelsen bli ganske så ødeleggende for tilliten til politikere i sin alminnelighet.

Alle som eksempelvis trodde på bidrag til gjenoppliving av sykepleierutdanningen i Alta og nytt teaterbygg i Kautokeino fra 2018, i kombinasjon med en etterlengtet utbygging av Samisk videregående skole, må føle seg ganske snytt etter at murklossen av et dokument ble presentert i går.

Glade forkjempere for de ulike tiltakene og et velvillig pressekorps har muligens vært i overkant naiv i valgkampen, men det lå et teppe av lettelse etter utspillene fra regjeringspartiet Høyre i valgkampen. Begivenheten ble behørig dekket av media, og entusiastiske lokalpolitikere smilte bredt. Det smilet stivnet i går.

Vi er ikke tankelesere, men skjønner det utmerket godt hvis den politiske ledelsen i Alta og Kautokeino føler at det svir. Det er selvfølgelig mulig å trøste seg med at det sikkert kommer i 2019, men hvorfor skal man tro på det?  Det ligger ingen forpliktelser her, annet at prosjektene er nevnt. Vi tviler ikke på at duoen Frank Bakke-Jensen og Marianne Haukland vil jobbe for realisering raskest mulig, men det er ikke alltid det hjelper. Prosessene kan være langdryge, noe man er godt kjent med innenfor samferdsel i for hold til både NTP og statsbudsjett.

Vi registrerer at Finnmark Høyre mener de ikke har lovet noe som helst i forhold til 2018, at det kun dreide seg om mulighetsstudier og å «jobbe for saken», for eksempel fram mot 2019. Da har de et stort pedagogisk problem, for de aller fleste har oppfattet dette som gladsaker, et gjennombrudd av det hyggelig slaget. Hvis de følte seg misforstått av omverden, kunne dette vært nyansert, selv noen uker før valget.

Verst er det naturligvis for dem det gjelder, for eksempel hardt arbeidende ansatte i Beaivvas som har ventet altfor lenge. I Alta og Finnmark har vi sykepleierkrise i emning – og et effektivt tiltak ville vært å friske opp suksessen fra sykepleierutdanningen i Alta. Det er en smal sak å komme i gang, men det krevde altså en ekstrapott med penger. Den var i boks, trodde den politiske ledelsen og de ansatte ved Campus Alta.

Forslaget til statsbudsjett pleier å framprovosere et massivt hylekor, fra vandrehallen til den ytterste ø. Interesseorganisasjonene har ladet våpnene og går nokså ofte på autopilot. Den store skuffelsen på grasrota er kanskje ikke like ruvende, men den rammer knallhardt og fratar mange gløden.