I følge Dagbladet 13.9. skal Ap granske seg selv. I Finnmark Dagblad gir imidlertid Gunnar Mathisen partiledelsen i Finnmark AP skylden for at valget i Alta og Finnmark var en «katastrofe». Jeg stemte Ap ved det siste valget og er i dag alvorlig redd for at utdaterte partiveteraner nok en gang forsøker seg på lettvinte løsninger. Landet og Finnmark trenger i framtida et sterkt, demokratisk og transparent sosialdemokratisk parti der politikken utformes ut fra helhetlige analyser og tenkning. Lettvintheter fra partiets gamle «maktelite» bør ikke få prege evalueringa.

Valget totalt

Store deler av media og mange ekspertkommentatorer har i etterkant av valget hatt et ensidig fokus på Ap som «valgets store taper» og «den borgerlige siden» som valgets vinnere – det var i følge disse en feil av Ap at de åpent gikk ut og sa fra om at skatteøkninger var nødvendig for å tilføre bl.a. skolen og eldreomsorgen nødvendige midler. Underforstått – hadde de underslått det, ville de fått større oppslutning.

En enkel analyse av tallene viser at dette blir galt. De fire partiene som gikk inn for uendret beskatning og fortsatte skatteletter (Krf, V, H, Frp), hadde en samlet tilbakegang i valget på – 5,2 %. De fem partiene som i valgkampen signaliserte økt beskatning av de rikeste, hadde en samlet netto vekts i oppslutningen på +4,9 %. De fire som signaliserte større økninger enn Arbeiderpartiet hadde faktisk en samlet vekst på 8,4 %.

Den mest nærliggende konklusjonen på at Ap fikk en tilbakegang på 3,5 % totalt for landet, er faktisk at tapet til Sp og SV sannsynligvis skyldes at velgerne har ment at Ap ikke har vært radikal nok i forhold til skatteøkninger, distriktspolitikk og miljø.

Valget i Finnmark

Å hevde at valget i Finnmark er et katastrofevalg som bør medføre at ledelsen må gå, er selvsagt skivebom. De som forstår hvordan de politiske prosessene foregår i et ansvarlig og demokratisk parti, vet at partiets tillitsvalgte er bundet av de vedtak som er fattet i partiets vedtektsfestede organer. Det er bare i typiske populistiske partier at de tillitsvalgte kan forfekte «private synspunkter» dersom det kan gi flere stemmer.

Enhver som forstår den spesielle situasjonen som har vært i Finnmark p.g.a. sykehussaken, vet at valgresultatene i Finnmark må tolkes ut fra den. Høyre, Krf og Ap har en samlet tilbakegang på 15,7 %. Disse er og vil forhåpentligvis forbli de minst populistiske partiene i Norge. Tilbakegangen disse tre partiene opplevde er et resultat av at deres tillitsvalgte er bundet av de vedtak som er gjort i partiets organer.

At Mathisen krever hoderulling i ledelsen av Finnmark Arbeiderparti, er mer enn oppsiktsvekkende. Ifølge FD har han «fartstid fra både sentralstyret og ledelse i Finnmark Ap». Selvsagt burde han vite at Ingalill Olsen ikke kan forfekte andre synspunkter enn det som er vedtatt i partiets organer.

Valget i Alta

Valget skal til enhver tid være velgernes mulighet til å påvirke og velge sine folkevalgte. I Alta har det denne gangen vært en spesiell situasjon. Befolkningen er svært misfornøyd med at beslutningen om framtidig sykehusløsning i Finnmark tas uten en skikkelig konsekvensutredning. Når Frp får en framgang på 10,3 % ved årets valg, vet enhver med politisk innsikt at dette har sammenheng med sykehussaken. Som et populistisk parti kan Alta Frp invitere både partileder og partiets statsråder til Alta for å hevde at de går inn for sykehusutredning og sykehus i Alta. At velgerne i Alta gir sine stemmer til Frp for å vise Arbeiderpartiet at de er svært skuffet over situasjonen, er deres selvsagte rett. At statsministeren aksepterer at Frp-statsrådene har en slik praksis, er derimot vanskelig å forstå.

Helhetlig evaluering

Jeg forutsetter at Arbeiderpartiet nå foretar en faglig forsvarlig og helhetlig analyse av årets valgresultat. Jeg er da sikker på at partiet vil innse at nedgangen i årets valg mest sannsynlig har sammenheng med at man ikke har vært radikal nok. Valgresultatet viser at de nye generasjonene av velgere er opptatt av miljø, klima, bærekraftige løsninger, mindre forskjeller og internasjonal solidaritet. De vil i framtida søke til de partier som er transparente, hvor politikken utformes ut fra helhetstenkning og faktabaserte analyser. Populisme, fornekting av fakta og værhane-politikk vil mest sannsynlig få sviktende oppslutning. Trump, Brexit, utviklingen i Tyrkia, flyktningkrisa, klimakrisa m.v. har sannsynligvis også bidratt til at flere i min generasjon har innsett at tida for enkle løsninger snart er ute.

Altaværingenes rett

Ved dette valget har mange altaværinger brukt stemmeseddelen til å fortelle omverden at de er svært misfornøyd i sykehussaken. Det er selvsagt deres demokratiske rett og en del av de demokratiske spillereglene. At enkelte politikere i Finnmark kritiserer dette er beklagelig. Altaværingene har mistet tilliten til at Helse Nord og Finnmarkssykehuset vil sikre dem likeverdige og forsvarlige helsetjenester. Det må selvsagt også ordførere, varaordførere og andre politikere i andre områder i Finnmark respektere.

Opptatt av seg selv

Mathisen mener at ledelsen i Finnmark Arbeiderparti har laget motsetninger for å fremme seg selv og ikke sett hele partiet som enhet. Jeg har problemer med å se at det er noe hold i denne analysen. Både lokalt og på fylkesnivå framstår Arbeiderpartiet i dag langt mer åpent og demokratisk enn det har vært tidligere. Partiet har tatt et oppgjør med mye av tidligere tiårs ødeleggende ukultur og har igjen fått tillitt hos ungdom og finnmarkinger som ønsker å engasjere seg i poltikk ut fra ideologisk overbevisning og ideelle mål.

Kristian E. Johnsen