Et tilsvar til leserinnlegg fra Geir Larsen, Ole Simonsen og Irene Ojala i Altaposten.
I et innlegg om kampen for sykehustjenester til Alta i Altaposten, påpekte jeg at det noen elever og deres foreldre opplever i Alta, opplever alle elever i de mindre kommunene i Finnmark, nemlig at ungdom må flytte fra hjemstedet for å gå på videregående skole.
Mitt poeng var ikke (slik Ole Simonsen og Geir Larsen synes å oppfatte), at dette er et argument for videregående skoler i alle finnmarkskommunene. Mitt poeng var hvor ufølsomt det framstår for befolkningen i disse finnmarkskommunene, når man i Alta ikke er opptatt av totalsituasjonen i fylket, kun av situasjonen i Alta. Hvis ingen elever skal reise fra Alta for å gå på videregående skole, betyr dette en sentralisering av skoletilbudet i fylket, som gjør at enda flere elever må dra fra de mindre kommunene.
Jeg brukte dette som en innledende illustrasjon til sykehusdebatten. I Alta (som fortsatt er min hjemkommune) snakker vi som om det begås store urettferdigheter overfor lokalbefolkningen, på tross av at vi gjennomgående har lett tilgang til spesialisthelsetjenester, uten at vi klarer å løfte blikket og se at denne situasjonen er langt mer krevende i nesten alle de andre finnmarkskommunene.
Rent psykologisk bidrar denne mangelen på empati for alle andre enn oss selv, til at krav fra Alta møtes med mindre forståelse enn om Alta hadde vist romslighet og raushet også for situasjonen i kommunens eget omland, og ikke bare tatt dette omlandet for gitt.
Jeg undres over at denne type betraktninger, som egentlig er ganske selvfølgelige resonnementer, møtes med indignasjon, mens ingen av de som skriver motinnlegg lar seg indignere av karakteristikker mot finnmarkspolitikerne Ingalill Olsen, Runar Sjåstad, Frank Bakke Jensen og Kirsti Bergstø som stalinister i Altapostens spalter. Synes Ole Simonsen, Geir Larsen og Irene Ojala at en slik ordbruk i Altaposten er i orden?
Det skjer svært mye positivt i Alta nå, gjennom utbyggingen av Alta helsesenter. En rekke nye funksjoner kommer til. Selv er jeg svært glad over at tilbudet også ser ut til å bli utvidet med en slagenhet. Men i følge både Steinar Karlstrøm (AP) og Trine Noodt (Venstre) er dette gammelt nytt. Hvor har de i så fall sett dette omtalt før? Hadde det ikke vært bedre om de bejublet forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet og sluttet opp om det, i stedet for å rakke ned på det? Slik blir ethvert steg i riktig retning omtalt i negative vendinger, fordi et hvert svar som ikke inneholder ordene fødeavdeling eller akuttkirurgi er svar som Altaposten og stedlige politikere ikke finner akseptable.
Alta har vært en foregangskommune, nettopp gjennom evnen til å etablere alternative tilbud til et tradisjonelt sykehus, og har stått seg godt på det, i en tid der lokalsykehus legges ned, og føde- og akuttilbud sentraliseres til sykehusenheter med et folketallsgrunnlag som er langt større enn det Vest-Finnmark samlet har. Dette gjør at også Hammerfest og Kirkenes sykehus i økende grad vil arbeide i motvind for å klare å holde på disse tilbudene. Hvorfor skal Alta satse på etablering av tjenester som andre, tilsvarende steder får nedlagt, når det er politisk helt urealistisk å oppnå en etablering av disse tjenestene i kommunen?
I den grad den videre utviklingen av spesialisttjenester i Alta påny skal kunne skyte fart, mener jeg at det er helt nødvendig at Alta evner å samarbeide med nasjonale myndigheter, og ikke fortløpende ligge i strid med disse. Det tok halvannet år å få til en etablering av Finnmark Øyeklinikk, og det samme å få til vedtak om en kraftig utbygging av Alta helsesenter til Alta nærsykehus. Beslutningen ble tatt mens Jonas Gahr Støre var helseminister, etter helt konkrete forslag fra styret i Alta Arbeiderparti. Jeg vet det, fordi jeg den gang satt i styret, og i Arbeiderpartiets lokale helseutvalg i Alta.
I motsetning til hva journalist Jarle Mjøen ser ut til å tro, har jeg imidlertid ikke deltatt i dette utvalget etter 2015, da arbeidet jeg deltok i ble sluttført gjennom utarbeidelse av en tekst til Arbeiderpartiets forslag til arbeidsprogram for kommunevalgperioden 2015 til 2019. Denne teksten står seg godt fortsatt, som et arbeidsdokument for den framtidige utviklingen av spesialisttjenester i Alta kommune, og legger ikke opp til noen innbyrdes strid med Hammerfest sykehus, men supplerer tjenestene der på en god måte, som vil være tjenlig for hele Vest-Finnmark som region.
I minst tretti år har det, i ulike fora, vært argumentert for akuttkirurgi og fødeavdeling i Alta. Som lokal tillitsvalgt for legeforeningen tok jeg til orde for dette i 1988 (noe Altaposten den gang slo stort opp). Men dette er en kamp som for lengst er tapt, betinget av vedtatte nasjonale retningslinjer, blant annet basert på Akuttmeldingen som Stortinget behandlet i 2001.
Den offentlige utredningen som lå til grunn for Stortingets behandling den gang (jeg satt i den aktuelle stortingskomiteen som behandlet saken) var den offentlige utredningen «NOU 1998:9 Hvis det haster - faglige krav til akuttmedisinsk beredskap». Utredningsarbeidet var ledet av daværende kommunelege i Alta, Daniel Haga.
Den gang lyttet kommunestyret i Alta til de faglige innspillene som kom fra kommunens helseadministrative ledelse. I dag kan det virke som om politikerne selv former sine forslag, nokså frikoblet fra faglige råd.
Nå er det viktig at Alta-samfunnet legger denne kampen til side, og i stedet konsentrerer seg om kamper som lar seg vinne, i et tett samarbeid både med sine nabokommuner, og med de nasjonale myndighetene som fatter beslutninger i disse spørsmålene.
Olav Gunnar Ballo
Kommuneoverlege i Loppa/styremedlem Finnmark legeforening