– Jeg mener hele debatten fra Alta sin side er navlebeskuende!

– Ved å bygge ut tre splitter nye sykehus, har man alle muligheter.

LIKT FORDELT: Tre sykehus i fylket vil hver ha et grunnlag på 23.000-28.000 pasienter, viser beregninger Lars Abrahamsen (innfelt) har gjort.Foto: Arkiv

Meninger

I mange år har vi hatt en energitappende debatt om sykehusstruktur i Finnmark, nærmere bestemt Vest-Finnmark. I all hovedsak har det fra Alta sin side vært argumentert for en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta. Så også i rapporten fra Oslo Economics (OE).

Jeg mener hele debatten fra Alta sin side er navlebeskuende! Man har argumentert for flytting av sykehuset pga befolkningsgrunnlag, vær- og føreforhold, personlige opplevelser, avstander osv, og ser ikke at argumentasjonen bare ender med å snu de samme utfordringene til å gjelde andre enn en selv.

Debatten har pågått lenge, og jeg har til gode å høre at kommunene på nordsida Sennalandet heier på Alta. Tvert imot, de er livredde for å miste det tilbudet de har i dag. Og det med rette – de er faktisk ikke langt unna å være like mange som oss på sørsida av Sennalandet!

Et av argumentene er befolkningsgrunnlaget. Tar man bort kommunene som naturlig hører til Alta, sokner 23.524 innbyggere til Hammerfest. To kommuner, Gamvik og Lebesby, er i gråsonen da de har omtrent lik vei til Kirkenes og Hammerfest. Men jeg vet bestemt at pasienter fra Gamvik og Lebesby i stor grad benytter Hammerfest, og jeg mener det er riktig å plassere dem under Hammerfest. Karasjok har omtrent lik avstand til Hammerfest og Alta. Holder vi denne kommunen utenfor, er tallene hhv 23.524 (Hfest) og 25.585 (Alta). Og da er Kvænangen inkludert i Alta. Mao ingen stor forskjell. Ingen av kommunene som naturlig sokner til Hammerfest, har noen gang ytret enighet, eller stått på barrikadene med Alta for at sykehuset må flyttes. Knapt nok Loppa. Derfor mener jeg det blir helt feil overfor en stor kystbefolkning, som heller ikke har de fasilitetene Alta har i dag med tanke på helsesenter og infrastruktur ellers (flyregularitet) og værsituasjon, skal måtte godta at man tar fra dem deres lokalsykehus. Ved en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta, vil alle disse kommunene få et mye dårligere tilbud.

Tall for tre sykehusFoto: Lars Abrahamsen


Jeg fulgte med på appellene under protesttoget i Alta, og jeg mener få hadde argumenter som kan forsvare en flytting av hele sykehuset. Ubehaget ved at man skader seg i en fotballturnering, og må reise 140 km for behandling, vil jo da gjelde for de som måtte skade seg under G-Hagen cup i Hammerfest? Eller at man må ligge i Hammerfest i påvente av transport til Tromsø. Er det annerledes å ligge å vente i Alta? Noen bruker Kautokeino som eksempel, og argumenterer med at ingen i Norge har lengre avstand til sykehus enn dem. Gamvik og Kjøllefjord har i dag bortimot 6-8 mil lengre vei til sykehus enn Kautokeino. Vi kan heller ikke argumentere med at vi ønsker en utredning, og i samme setning knytte neven og si at sykehuset må flyttes. Da har man jo allerede utreda og bestemt seg i sitt eget hode? Nå vet jeg at flere av de som holdt appell, hverken tenker eller ønsker en ensidig flytting av sykehuset. Men alt for mange fortsetter i dette sporet, senest Sjursen (iFinnmark 26. mai).

 Vi kan ikke la hele denne kystbefolkningen i stikken ved å fjerne sykehuset i Hammerfest. Det er det samme som å opprettholde et dårlig tilbud, bare at det blir gjeldende for andre.

3 sykehus i Finnmark

Men hva gjør vi da? For – det er også helt klart at i dag har befolkningen på sørsida av Sennalandet et altfor dårlig tilbud når vi snakker om trygge, likeverdige akuttjenester, og ikke minst ut fra de kriteriene Regjeringen legger opp til i nylig fremlagt sukehusplan. Derfor mener jeg vi absolutt kan, og må, argumentere for tre nokså like akuttsykehus i Finnmark. Ett for kysten (Hammerfest), ett for indre Finnmark (Alta) og ett for øst – Barentsregionen (Kirkenes).

OE konkluderer med at dette ikke er samfunnsøkomomisk. Neivel, men skal vi ha likeverdige tjenester i dette landet, må noen tilgodeses utover det økonomien skulle tilsi. Dette bør derfor være et nasjonalt anliggende. Særskilte geografiske områder krever særskilte løsninger.

Vi har hørt Støres argumentasjon om lang avstand på «farefull» vei, som ga Odda fortsatt drift og vi har fått værstatistikk som viser en rekke stengninger av Sennalandet sist vinter. Vi hører ukentlig om uverdige pasientreiser. Vi ser også i den nye sykehusplanen at en rekke lokalsykehus i Norge, med pasientgrunnlag godt under 30.000 fortsatt skal være akuttsykehus.

Myte: Altfor få pasienter til 3 lokalsykehus

Flere sykehus er i dag dimensjonert, og nylig bestemt videreført som akuttsykehus, for en befolkning mellom 15.000 og 30.000 pasienter: Narvik, Voss, Notodden, Tynset, Odda, Lærdal, Nordfjord, Orkdal, Mosjøen, og vårt eget sykehus i Kirkenes.

Og, som vi nylig har hørt fra tidligere helseminister, var det viktig at lille Odda ble videreført pga lange avstander i et skredfarlig område. Vær- og føresituasjonen i Finnmark vet vi alt om.

Jeg mener vi absolutt bør utrede muligheten for å jobbe frem 3 akuttsykehus i Finnmark. Likeverdige tjenester, levert nært befolkningen, skal også gjelde Finnmarks befolkning. Og så må man faktisk innse at det her er snakk om ekstremt lange avstander og mye vær. Man kan ikke alltid bruke nasjonale kriterier for nødvendig befolkningsgrunnlag for å gi et godt tilbud til folk. Det har vi sett tidligere, bl.a nylig i saken om plassering av 110-sentralen, der nasjonale kriterier tilsier 250.000 innbyggere pr. sentral. Dette er med respekt å melde et skrivebordstall.

Et vedtak om tre nokså like akuttsykehus i Finnmark tror jeg vil kunne være «spiselig» for hele Finnmarks befolkning, og noe alle i Finnmark kan være med å jobbe frem. Om ikke, tror jeg fortsatt krangel om tjenestene vil være særdeles ødeleggende for fylket.

Bemanning

En omstrukturering til 2 sykehus i Vest-Finnmark, vil selvsagt føre til nedskalering av nåværende sykehus i Hammerfest. Men trenger det å være negativt? Og nå synser jeg litt – en oversikt fra 2015 viste at i perioden 2012-2014 brukte Finnmarkssykehuset HF 46 millioner på legevikarer og 36 millioner på sykepleiervikarer. For Helgelandssykehuset HF var tallene hhv 29 og 10 millioner. Helgelandssykehuset HF består av sykehusene i Mo i Rana (34.000), Sandnessjøen (27.000) og Mosjøen (17.000). Mao tre sykehus for en befolkning på størrelse med Finnmark. Betyr det at tre «riktig» dimensjonerte sykehus evner å ha nok lokale fagfolk – som igjen er mer stabile, og gir kontinuitet og mindre vikarbruk? Uansett er dette veldig høye tall, og tar vi i tillegg med de kolossale utgiftene Pasientreiser genererer, må man kunne spørre (utrede) om dette er god bruk av midler.

Utdanning

Finnmarkssykehuset HF tok i 2015 initiativ til desentralisering av helseutdanningen. Dette har ført til Finnmarksmodellen, som igangsettes til høsten. Modellen tar sikte på å utdanne flere lokale helsearbeidere. Et prisverdig tiltak! Men vi har også sett at man stoppet den desentraliserte sykepleierutdanningen i Alta. I Finnmark, og kanskje spesielt her, tar mange fatt på utdannelsen i voksen alder, gjerne etter at man er etablert og har stiftet familie. Dette gjør at man er mindre mobil. Nytt spørsmål – ved at man i Alta ikke kan tilby fasiliteter som f.eks sykehus, som igjen vanskeliggjør en fullverdig desentralisert sykepleieutdanning, går man da glipp av mange potensielle helsearbeidere fra Alta-området? Og det i en tid hvor vi fremover vil trenge alle vi kan klare å utdanne.

Organisering av Finnmarkssykehusene

Ved å bygge ut tre splitter nye sykehus, har man alle muligheter for å gjøre disse til morgendagens sykehus. Ved å ta i bruk teknologi i stor utstrekning, kan man utnytte ressursene bedre, og man kan knytte til seg eksterne nettverk for å tilføre kompetanse inn i sykehusene. Gjerne «utstillingssykehus».

Man kan ha spesialistovervåket akuttbehandling der leger/sykepleiere på et større sykehus assisterer lokalsykehus vha samhandlingsteknologi. Man trenger f.eks radiologer kun på ett av sykehusene på kveldstid og i helg, da bildene fra de andre kan sendes over nett. Og vi ser at robotteknologi er på frammarsj. Man kan lage hospiteringsordninger både til og fra regionale sykehus. Begrepet telemedisin oppstod i Nord-Norge, og innenfor dette feltet er det ennå mye ugjort.

Finansiering

Foran har jeg tatt til orde for at merkostnadene ved å bygge tre lokalsykehus bør tas på nasjonalt nivå, evnt med hjelp. 12. mai bestemte Regjeringen at de vil bevilge lån til nytt sykehus på Brakerøya i Drammen med 70 millioner kroner i 2017 og en låneramme på 8,46 milliarder kroner, som utbetales i perioden 2017-2024.

Der har vi én kilde...

Lars Abrahamsen