Politikerne fra Alta Arbeiderparti har i løpet av den siste måneden satt rekord i å nedsnakke Altaskolen. Dette er synd siden resultatene faktisk er forbedret kraftig de fire siste årene. Vi er på rett vei, men det har ikke Alta Ap fått med seg. De forholder seg heller til sine alternative fakta hentet fra tåkeland og kaster valgløfter ut vinduet.

Så god jobb som nærskolene gjør, er det uheldig at ordførerpartiet slenger ut påstander som ikke har rot i virkeligheten. Her er en oversikt over seks påstander Alta Ap har slenget ut i det offentlige rom.

1) Påstand 1: Alta kommune har elendige skoleresultater.

En påstand er at Alta kommune har elendige skoleresultater; og at dette har vært stabilt dårlig over tid. Jentene i Altaskolen har hatt en meget god utvikling de siste tre årene. Jentene har forbedret grunnskolepoengene med 3,4 poeng i løpet av denne perioden. I 2016 leverte jentene over landsnittet (0,3 grunnskolepoeng) i forhold til de andre jentene i Norge. En fantastisk utvikling i løpet av noen få år som fortjener skryt og framsnakking. Dette arbeidet må vi fortsette å ha fullt fokus på. Det som gjenstår er å løfte guttene i Altaskolen, særlig på ungdomstrinnene. Alta Ap sin alternativ tolkning av fakta, er at utfordringene for guttene på ungdomstrinnene løses med store skoler, mange elever i klasserom og færre lærere.

2) Påstand 2: Alta kommune bruker mye på skolebygg.

En påstand som brukes av Alta Ap, er at Alta kommune bruker for mye penger på skolebygg i dag og derfor må vi satse på storskole. Dette er ikke tilfelle. Siste offentlige statistikken (15. mars 2017) viser at Alta kommune bruker 17.450 kroner pr elev på skolebygg. Landsnittet bruker 20.082 kroner per elev på skolebygg. Kan noen forklare Alta Ap at vi hvert år bruker 7,0 millioner kroner mindre på skolebygg per år enn landsnittet? Dagens skolebygg er ikke grunn til at vi får mindre penger til innhold i skolen. En storskole vil gjøre skolebyggene dyrere. Alta Ap sin alternativ fakta sier at dess dyrere skolebyggene er, dess mer penger blir det til innhold i skolen. Derfor er de positiv til å legge ned nedbetalte nærskoler og heller satse på storskoler.

3) Påstand 3: Alta er satt under administrasjon av staten på grunn av dårlige resultater.

En påstand er at Alta kommune er satt under administrasjon fra staten på grunn av dårlige resultater. Dette er ikke tilfelle. Staten har i noen år prøvd ut et prosjekt med å gjøre kommunene til bedre skoleeiere. En viktig del av dette prosjektet er en veiledningsordning. Dette konseptet blir det nå satset videre på og omgjort til et permanent tilbud til kommunene fra staten sin side. Alta kommune har faktisk vært pilot i dette statlige prosjektet; og har vært med å teste det ut (2011-2015). Prosjektet har vært et viktig bidrag til den gode utviklingen vi har sett i Altaskolen de siste årene. Alta Aps alternative tolkning er at det er negativt og legitimerer store skoler.

4) Påstand 4: Alta kommune har elendige skolebygg som holder på å rase sammen.

En påstand er at skolebyggene er så dårlige at det beste vil være å bygge nytt. Det finnes ikke grunnlag for denne påstanden. Alta kommune har normalt godt vedlikeholdte skolebygg. Dette har kommunens tekniske avdeling fremmet i sine dokumenter i saken. En bør derfor bruke pengene på å øke vedlikeholdet og pusse opp dagens skoler. Å pusse opp Aronnes, Bossekop og Komsa skoler er 220 millioner kroner billigere enn å bygge ny storskole. Denne løsningen vil gi fortsatt fremgang i skoleresultatene, mest penger til innhold i skolen - lærere, tidlig innsats og materiell. Alta Ap sin alternativ forståelse er at det er billigere å bygge nytt og dyrere å vedlikeholde det som allerede er nedbetalt.

5) Påstand 5: En storskole frigjør penger som kan brukes til flere lærere.

Dette henger sammen med påstanden om at vi i dag bruker for mye på dagens skolebygg. Vi har ikke for mye skoleareal i Altaskolen. Vi bruker ikke for mye på skolebygg i Alta kommune.  Å bruke 15-20 millioner ekstra på en storskole vil medføre færre lærere og større klasser i Altaskolen. Alta Aps sine alternative forståelse er at dette blir positivt.

6) Påstand 6: Det er på vestsiden av Alta vi har de store utfordringene med skolebygg.

Alta kommune er en kommune i vekst. I løpet av de tre siste årene har veksten vært på 624 personer (3,1%). Det som er spesielt, er at mesteparten av veksten, 73% av total vekst, har kommet i to områder; Saga (218 personer, 18,5% flere innbyggere i området) og Aronnes (235 personer, 18,0% flere innbyggere i området). Det er fortsatt slik at de neste store boligprosjektene vil være knyttet til områdene på Aronnes og i Saga. Dette vil også vise seg i økning i antall elevere de nærmeste 10 årene. Det er derfor i disse to områdene vi vil ha utfordring på skolesiden de nærmeste årene. Å bygge ut Aronnes skole til 1-7 skole og Saga skole til 2 parallell 1-7 skole er derfor det som bør stå øverst på listen.

Listen over feilaktige påstander viser hvor vanskelig det er å lande skoledebatten i Alta. Egentlig ble prinsippet om nærskolen avgjort i 2014. Dagens debatt om storskole bryter med dette. Etter år med uro for sin nærskole, skulle folk nå føle trygghet. Ordførerpartiet Ap bryter egne valgløfter og tar omkamp på nærskoleprinsippet og bruker alternative fakta for å forsvare dette.

Som vi ser av listen over påstander, finnes det ingen noe grunnlag for at Alta skal bygge nye store skoler. Det er dårlig økonomi, vil gi færre lærere og større grupper i Altaskolen. Dette vil ikke bidra til å løfte resultatene til guttene på ungdomstrinnet. Alta Ap bør ta inn over seg den virkelige utviklingen i Altaskolen og satse videre på nærskolene i Altasamfunnet, slik de lovet velgerne.

Dette innebærer at vi først bør prioritere å utvide Aronnes skole til 1-7 skole, bygge ut Saga skole til 2 parallell 1-7 skole og pusse opp Komsa skole. Dette vil være en god løsning til beste for elevene, lærerne og til beste for kommunen –  økonomisk og faglig.

Raymond Londal

Alta Venstre