Forskjellene øker i landet vårt og flere barn vokser opp i fattige familier. Regjeringen oppfører seg som en omvendt Robin Hood: Deres politikk tar fra de minste og dem som har minst, og gir til dem som har mest. De 50 rikeste i landet har til sammen fått en hel milliard i skattelette fra regjeringa. For de pengene kunne vi for eksempel ha lønnet nesten 1.500 lærere eller driftet 4.500 barnehageplasser. Mens flere og flere barn vokser opp i fattigdom er det altså gode tider for rikinger på Oslos beste vestkant.
Hvordan tar regjeringen fra barna?
Slik:
1. Regjeringa har tatt 40 millioner hvert eneste år direkte fra barn i Nord-Troms og Finnmark. Det gjorde de ved å kutte tillegget vi fikk i barnetrygda. Barnetrygda er det mest effektive tiltaket mot barnefattigdom i følge det regjeringsoppnevnte fordelingsutvalget, UNICEF og beregninger fra SSB. Mange partier vil behovsprøve barnetrygda. Da vil den reduseres til sosialhjelp framfor å komme alle barn til gode. SV vil øke barnetrygda for alle, men spesielt for familier med mange barn og for aleneforsørgere, siden dette er de gruppene som har størst risiko for fattigdom.
2. Regjeringa har vært på epleslang og tatt frukt og grønt fra skolebarna. Nøyaktig samme sum som ble tatt fra de små ble brukt til å øke taxfreekvoter. Å rive bananbiter ut av barnehender for å gi billigere vodka til voksne er dypt uklokt. SV jobber for en variert og leksefri skoledag med nok lærere og skolemåltid. Frukt og grønt var en start, for som all forskning viser: Læring og ernæring henger sammen. Mette mager gir kvikke hoder.
3. Regjeringa har økt prisen på barnehage. Før var maksprisen på 2.330 kroner i måneden. Nå er den på 2.730 kroner og de fleste foreldre betaler dermed godt over 30.000 kroner i året for en barnehageplass. Sammen med økt kontantstøtte fører det til at det for mange faktisk ikke lønner seg å jobbe om man har en deltidsjobb med lav lønn. At foreldre tar del i arbeidslivet betyr økonomisk trygghet for familien.
4. Regjeringa har også kutta i overgangsstønaden som skal sikre at aleneforsørgere får muligheten til utdanning eller kompetanseheving og på den måten få større mulighet til arbeid for å forsørge seg sjøl og barna. En slik politikk skaper ikke trygghet for barn.
5. Det mest smålige regjeringa har gjort er likevel å kutte i barnetillegget til de fattigste uføre. Barnetillegget er akkurat det ordet sier: Det er et tillegg til uføretrygden for å ha barn. Altså penger som skal sikre barn av uføre brød, brunost og bukser, sjøl om foreldrene har helseproblemer og har blitt arbeidsufør. Å straffe barn for at foreldrene ikke har god helse er direkte usmakelig.
Dette landet trenger ny politikk. Barna er kun 20 prosent av befolkninga, men de er 100 prosent av framtida. En god barndom varer livet ut. Derfor må det bli slutt på at det tas fra de minste og dem som har minst for at de som har mer enn nok skal få enda mer. Barneranerne må stoppes!