Når jeg leser om Saga skole i media og i kommunens saksfremlegg, og med tanke på kampene vi har kjempet for fortsatt skole i Kåfjord, føler jeg for å dele mine tanker med dere. Alle foreldre ønsker det beste for sine barn, og dette er noe vi alle kan enes om uavhengig av hvor vi bor. Når jeg ser at foreldre i Saga er fortvilte over at barna deres muligens ikke kan få gå på sin nærskole, så er dette noe jeg forstår veldig godt og i aller høyeste grad kan identifisere meg med. Jeg er veldig glad på vegne av barn og foreldre bosatt på østsida at kommunen ønsker å få på plass en ordning som gjør at de ikke behøver å flytte til andre skoler mot sin vilje.
Det som derimot oppleves som så utrolig sårt er at mine barns ønsker ikke teller på samme måte hos kommunens ledelse. Mine barn har også bekymringer og tårer i øynene når de blir fortalt at de til høsten ikke skal få gå på sin nærskole. Mine barn trenger også trygghet og forutsigbarhet som skaper ro og rom for læring. Og mine barn trenger også best mulig læringsutbytte ved at man unngår unødvendige skolebytter. Argumenter om at det er økonomiske utfordringer og innsparingsbehov, er vanskelige å svelge når det andre steder likevel ikke ser ut til at pengesekken er tom. Ny kommunalleder for skole uttaler at det ikke bare er et spørsmål om penger, men om hvor det er befolkningsvekst. Da vil jeg driste meg til å spørre hva de som har lovet tomter i vår skolekrets (som aldri ser ut til å bli realisert) sier til dette? Det er nemlig en langvarig politisk styrt tomtemangel som gjør at det ikke er grunnlag for ytterligere vekst i vår skolekrets.
Jeg har valgt å bosette meg i et område med få innbyggere og spredt bosetning. For meg og min familie er dette lykken. Vi verdsetter å ha god plass rundt oss og nærhet til naturen. Men mest av alt er det avgjørende å tilhøre et trygt og godt lokalmiljø hvor samholdet menneskene imellom er sterkt. Mine barn gleder seg hver dag til å gå på sin nærmiljøskole, treffe sine gode venner der, og de ansatte som de vet oppriktig bryr seg veldig mye om dem og hjelper dem med å vokse og utvikle seg. Når barna mine har det bra, har jeg det bra også. Enkelt og greit.
Skolen er hjertet i ethvert lokalmiljø. Sånn er det i Saga, og sånn er det hos oss. Det må være lov å ønske det vi synes er best for våre barn uten å bli stemplet som kravstore. Det ville ikke være det samme for foreldre å bo i Saga om man var nødt til å sende barna sine til andre skoler enn nærskolen. Til tross for at disse både har ledig kapasitet og vurderes som å ligge i akseptabel geografisk nærhet, så er det nemlig andre verdimessige faktorer som veier tyngre. Likedan er det for oss her ute, selv om vi er færre i antall. Nærmiljøskolen er kulturbæreren og limet i lokalmiljøet hvor identitet, relasjoner og samhold utvikles, og grunnlaget for trivsel og læring dannes, i Kåfjord som i Saga.
Mange av våre folkevalgte har gått til valg på å beholde og satse på nærmiljøskolene. Hvorfor verdiene som ligger til grunn for denne tenkningen ikke ser ut til å gjelde for alle barn i kommunen er for meg uforståelig. Jeg har likevel forhåpninger om at kommunen er villig til å se på alternative fleksible løsninger også for våre barn det kommende skoleåret i påvente av oppstart av privatskole.
Tanja Nilsen