Melkøya som landets miljøversting og sentrale myndigheters tafatthet!

Altaposten har en korrekt beskrivelse av gasskraftverket på Melkøya. Om ikke den verste, så en av de verste punktutslippene mht utslipp av klimagasser. Om lag 1 million tonn CO2. Det interessante er at Statoil betaler mellom 250 og 450 millioner årlig i CO2-avgift som en type avlat for dette. Dette er et beløp – over den samla driftstid på Melkøya som langt kunne ha overskredet kostnadene ved å fjerne dette punktutslippet. Det ønsker åpenbart ikke Statoil og dets eiere. Vi som skattebetalere og de faktiske eierne av selskapet burde i høyeste grad være interessert i det. I en klimasammenheng burde dette være topp prioritet. Men slik er det ikke – kan det se ut til.

I tillegg til dette slipper LNG Melkøya anseelige mengder varmeenergi i form av spillvarme rett ut i Sørøysundet. Heller ikke denne ressursen ønsker Statoil å bidra til bli brukt i andre sammenhenger.

Norske politikere, Finnmarkspolitikere som sitter sentralt – med noen meget få hederlige unntak – har heller ikke villet ta tak i denne problematikken. Det siste forsøket var et dokument 8-forslag fra Kirsti Bergstø og Heikki Holmås om å elektrifisere anlegget eller rigge et anlegg som kunne «fange CO2-en». Dessverre nedstemt i Stortinget. Hva de øvrige Finnmarkspolitikerne gjorde i sakens anledning vet jeg ikke, de stemte i hvert fall ikke for.

I tillegg – over lang tid – har Hammerfest Energi spilt en viktig rolle gjennom å forsøke og skape et prosjekt hvor en kunne bruke rågass (ikke LNG) fra Melkøya for i et gasskraftverk med carbonfangst for å erstatte gasskraftverket på Melkøya. Prosjektet ligger – og har ligget under skiftende regjeringer – i statsrådens (Søviknes) til ankebehandling. Ingenting har skjedd og har snakker vi om en periode på nærmere 10 år. Hammerfest SV hari i mange sammenhenger spilt inn både dette prosjektet, spillvarmeproblematikk og (skjebnen til tidevannsprosjektet i Kvalsund). Skiftende regjeringer må ta et tungt ansvar for at 1 million tonn CO2 får suse ut i atmosfæren, at mange megawatt spillvarme har fått, og får gå til spille – og Hammerfest energis utrolige tidevannsprosjekt har fått bli solgt ut til britiske og østerrikske interesser. Unnlatelsessynder i et ufattelig omfang!

Av og til kunne en falle for fristelsen til å tro at disse prosjektene «tapte» i det nasjonale spillet om ressurser og fokus fordi en hadde feil postadresse. I stedet dukker bildet av Melkøya LNG opp i alle mediesammenhenger når debatten om klima, klimagasser og det grønne skiftet går høyt. Men det å ta tak i mulighetene til både å gjøre noe med utslippet og skape arbeidsplasser i Finnmark har tydeligvis ikke vært prioritert høyt nok opp.

Her har finnmarksmedia og politikere i sentrale posisjoner en jobb og gjøre.

Reidar Johansen

Gruppeleder

Hammerfest SV