«Hun kom til meg om natten, når pappa var på jobb. Jeg kan huske at jeg ikke skjønte hva som skjedde, jeg kan huske at det gjorde vondt, jeg kan huske at jeg var redd. Om morgenen satt vi og spiste frokost sammen – som om ingenting var skjedd. Da var også pappa der.»

Dette barnet skjønner at noe er feil, men skjønner ikke hva det er som har skjedd. Hvordan kan vi forvente at barna skal komme til oss med det de ikke har ord for? Hvordan kan barna si ifra til noen hva som skjer, hvis det ikke har språk for det? Seksuelle overgrep kalles for den ordløse forbrytelsen nettopp fordi barna mangler ord og begreper på det som skjer. Hva med de som ikke har noen voksne de tør fortelle til? Som ikke har voksne som stiller de rette spørsmålene? Hva forventer samfunnet egentlig? At barna skal banke på hos naboen, og si: «Vet du, jeg må fortelle deg noe?»

Mange av barna blir utsatt for trusler som for eksempel;  «Hvis du sier det til noen, blir Mamma lei seg» «Pappa blir sint», «Du mister Mamman din når hun må i fengsel». Ofte er overgriperen en barna er sterkt knyttet til, eller er i et avhengighetsforhold til. Hvordan skal et lite barn være sterk nok til å «sladre på» overgriperen, når barnet er avhengig av overgriper? Barna vil ofte ikke at overgriperen skal i fengsel, de vil bare at overgrepene skal slutte.

Seksuelle overgrep er skadelig for barn. Vold og overgrep er faktisk den største produsenten vi har av sykdom i dag! Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt som et folkehelseproblem. De senskadene som oppstår koster samfunnet enorme summer, for ikke å snakke om hvor mange mennesker som får livene sine ødelagte.

For en som er utsatt for seksuelle overgrep tar det i gjennomsnitt 17 år før han eller hun forteller det til noen. Det er lenge å gå alene med all den skammen og frykten overgrepene medfører. Forskning viser at jo lengre det går før en forteller om overgrep jo større mentale helseproblemer vil en ha voksen. Vi kan ikke alltid forhindre det første overgrepet, men klarer barna å si ifra kan vi forhindre de neste. Og da vil ikke senskadene være så omfattende.

Hvorfor forteller vi deg dette? Vi kan presentere mange dystre statistikker, men det blir liksom ikke helt det samme. 19. november er Verdensdagen for forebygging av overgrep mot barn. Vi ønsker å sette fokus på at barna trenger kunnskap om hva seksualitet er, og da må de faktisk vite hva kjønnsorganene heter. Først og fremst for at de skal vite hvordan kroppen fungerer – men også hva den gjør med oss. At det er helt normalt å nyte egen kropp, og kroppene til hverandre. Kropp er ikke skam. Vi må slutte å skamme oss over egen kropp. Hadde vi ikke hatt naturlige lyster og preferanser ville ikke menneskeheten kunnet fortsette. Adam og Eva hadde sittet alene i Edens hage i all sin tid.

Skal barna forstå hva som er galt, må de vite hva som er rett. Barna må få ord for egen kropp, og de må læres opp på hva som er greit og hva som er galt. Grensesetting er noe vi voksne er flinke å sette for våre barn, men det er like viktig at barn får sette grenser for seg selv. De må vite at det er lov å si nei! Og de må vite at de kan få hjelp. Har vi gitt barna ordene – forståelsen – og aksept og respekt for egen kropp, er det lettere å be om hjelp.

Alta kommune har i dag planer på hvordan de skal håndtere situasjon når et overgrep er avdekket, men ingen planer som sier hvordan vi skal forebygge overgrepene. Vi ønsker at barna får undervisning i barnehage og på skole. Derfor tilbyr vi undervisning til skoleklasser, voksne som jobber med barn og unge og andre som ønsker kunnskap om temaet.  I vår undervisning fokuserer vi på at det er viktig med god informasjon til barn om det positive med kropp og seksualitet.

Seksualitet er nemlig langt mer en forplantning og samleie. Også barn har en seksualitet og deres seksuelle utvikling er like viktig som all annen utvikling. Også barn kan føle seksuell lyst. Men barnas seksualitet er ikke synonymt med voksen seksualitet. Et barn blir ikke seksuelt opphisset av å kunne ordet vagina eller testikler. Et barn kan lære hva det er, og når barnet er modent nok, vil det kunne reflektere over sin egen kropp med et vokabular og en forståelse om at det faktisk er helt normalt! Det bør derfor være like naturlig å lære barn om kropp og seksualitet, som å lære de å lese og skrive. Kunnskap er ikke farlig, kunnskap er makt!

En ting er sikkert, barn vil søke informasjon om kropp og seksualitet – uansett! I den forbindelse er det naturlig å stille spørsmålet: Hvor skal mine barn få kunnskap fra? Er det tilstrekkelig at de henter kunnskap fra venner og media? Er pornografi den referanserammen vi ønsker barna våre skal ha i forhold til kropp og seksualitet? Er det godt nok for våre unger?

Gunn Mirja Eikseth

Caroline Bjørnstad

SMISO  Vest-Finnmark

Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep

MÅ SPRE KUNNSKAP: – Vold og overgrep er faktisk den største produsenten vi har av sykdom i dag, skriver SMISO. (Illustrasjonsbilde: Sara Johannessen, Scanpix)