I debatten om ambulansefly i Finnmark, har det vært reist tvil om Helse Nords standpunkt om hva som inngår i akuttkjeden. Ambulansefly inngår absolutt i akuttkjeden. Luftambulansetjenesten som sådan, er en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen.
Uansett om folk bor på plasser som er vanskelig fremkommelig, kan de også i framtiden føle en trygghet for at deres akuttmedisinske beredskap er ivaretatt. Enten det er med bil, båt, fly eller helikopter.
En flytjeneste på tvers av helseforetak og regioner
Først av alt er det viktig å klargjøre at ambulansefly ikke er en lokal utrykningsressurs, men en nasjonal ressurs som benyttes på tvers av regioner og helseforetak. Etter en medisinsk prioritering av oppdragene. Ett tydelig eksempel er at Vestlandet, med utfordrende geografi og bosettingsmønster betjenes med ambulansefly, selv om det ikke er stasjonert fly i Helse Vest. Ambulanseflytjenesten er en avansert pasienttransport som benyttes fra flyplass til flyplass, og krever ambulansebil i begge ender. Pasienten er ivaretatt av akuttmedisinsk innsatspersonell før flytransporten.
Kortbaneflyene skjermes
Ved innfasing av jetfly vil Luftambulansetjenesten fortsatt være tre kortbanefly med operativ nærhet for befolkningen i Finnmark. I sum økes antall flyressurser med 0,5 fly. Alle ambulanseflyene i Norge koordineres enhetlig av flykoordineringssentralen (FKS) i Tromsø, etter en medisinsk prioritering (AMK Tromsø). Disponeringen av flyflåten skal sikre at beredskap ivaretas på kortbanenettet. Det betyr, ved stor etterspørsel, at lavere prioriterte pasienttransporter utsettes for å sikre at det er nok fly i beredskap til å betjene akutte hendelser også for kortbanenettet i Finnmark.
Et jetfly med base Tromsø vil også ha betydning for mange pasienter i Finnmark. Kirkenes, Alta og Lakselv får raskere tilgang på anestesilege, spesialpersonell og medisinsk utstyr fra Tromsø, for eksempel ved kuvøsetransporter eller større hendelser.
Med to jetfly i tjenesten, ett i Tromsø og ett på Gardermoen, vil flykoordineringssentralen kunne benytte jetflyene til de lange transportene mellom de store flyplassene, og dermed skjerme kortbaneflyene til akutte oppdrag i Finnmark. Vår første prioritet er å sikre god akuttberedskap.
Jetfly avlaster kortbaneflyene
Dagens flyflåte, som bare består av kortbanefly, benyttes til alle typer oppdrag. Det innebærer at også flyene med base i Finnmark benyttes til Svalbardoppdrag og andre lange og tidkrevende transporter. Dette «spiser opp» kapasitet. Når vi får jetfly i flåten, vil disse flyene avlaste kortbaneflyene for slike oppdrag og dermed gjøre dem mer tilgjengelig for oppdrag lokalt.
Ett eksempel på slik avlastning er at det i 2015 ble gjennomført 78 tidkrevende ambulanseflyvninger med propellfly til og fra Svalbard. Ved å ta i bruk jetfly på denne strekningen, gjennomføres transporten raskere, med større lastekapasitet, og på en måte som ikke spiser av kortbanekapasiteten til den resterende flyflåten.
Legekapasitet i Kirkenes
Når anbudsrunden er over og leverandør(er) av ambulanseflytjenester er kommet i drift, vil Finnmarkssykehuset etablere døgnbemannet legeberedskap for fly i kirkenes. Denne legeressursen kommer på toppen av dagens løsning, og vil bli et viktig supplement i beredskapen for Finnmarks befolkning.
Kystkommunene
Noe av den kritikken som er kommet, er at den akuttmedisinske beredskapen for kystkommunene blir svekket ved at dagflyet i Alta flyttes til Tromsø, konverteres til jetfly og gjøres døgnbemannet. Dette er en kritikk som det ikke er hold i. Det er fortsatt tre kortbanefly i operativ nærhet til Finnmark. Samtidig som nesten halvparten av Finnmarks befolkning sokner til en langbane-flyplass hvor jetfly kan operere. At beredskapen for kystkommunene blir svekket i anbefalt løsning, er dermed et syn jeg ikke kan si meg enig i.
Av administrerende direktør Lars Vorland