Det er frekkhetens nådegave å påstå at sjøsamiske interesser overkjøres når Sametinget sier nei til et prosjekt som vil dumpe gruveavfall i Repparfjorden og bidra til å ødelegge det materielle grunnlaget for den sjøsamiske kulturen. Som sjøsame vil jeg ha meg frabedt at vår kultur brukes til inntekt for gruveinteresser.
Når Sametinget med 37 mot 2 stemmer sa nei til Nussir, gjorde vi det fordi konsekvensene vil være enorme for våre tradisjonelle næringer. De bærekraftige tradisjonelle næringene våre, fiskeri og reindrift, må for Sametinget gå foran en kortsiktig næringssatsing som ødelegger naturen og i beste fall gir inntekter i noen få år.
Jeg vil berømme de samiske avdelingene i Arbeiderpartiet og Høyre, som begge to valgte å gå i forsvar for de sjøsamiske interessene og stemte mot Nussir på Sametinget. Dette til tross for det enorme presset de opplever internt i sine egne partier nasjonalt, godt illustrert av påstandene fra Kvalsund AP i ettertid av vedtaket.
Øystein Nilsen har gode poenger i tirsdagens Nordnorsk debatt, der han beskriver hvordan Kvalsund Ap og Krf prøver å så tvil om Sametingets legitimitet som forsvarer av sjøsamiske interesser. Når ble det en sjøsamisk tradisjon å dumpe gruveavfall i fjorden?
Et så stort flertall på Sametinget taler sitt tydelige språk. Både sjøsamenes og reindriftas interesser står på spill med Nussir-prosjektet, og det samiske folket står bak dem i deres kamp for å bevare de bærekraftige næringsveiene sine. Sammen er vi sterke!
Vi sjøsamer lar oss ikke representere av gruveinteresser, uansett hvordan Kvalsund AP eller Finnmark KrF prøver å vinkle det. Gruver og sjødeponi er ikke en sjøsamisk tradisjon. Som ung sjøsame ønsker jeg meg en rein fjord og rein rein!
Sandra Márjá West,
Sametingsrepresentant Norske Samers Riksforbund (NSR)