Nå har vi igjen fått høre Sametingspresidentens årlige klagesang til folket, hvor hun som vanlig ikke holder sannheten særlig høyt hevet.

Først og fremst, må man oppfatte hennes nyttårstale som en klage over at regjeringen har unnlatt å gi mer penger til de formål som hun selv ønsker.

Dernest øser hun sin skuffelse over at ikke regjeringen har hørt på alle meldinger fra Sametinget, og at Sametinget ikke får siste ord i enhver sak som i første rekke gjelder folk og natur i Troms og Finnmark. Der ønsker hun og hennes organisasjon NSR, helst å styre alene, og være i stand til å overkjøre både fylker og kommuner.

Den forrige regjeringen føyde seg i større grad etter Sametingets krav, og legitimerte slik at Sametinget fikk mer makt. Her må man minne om, at ved etableringen av Sametinget, fikk dette et mandat fra stortinget som i første rekke gikk på å ta vare på samisk språk og kultur.

Dette mandat har spesielt NSR, men også Samisk Ap, strukket svært så langt, til å gjelde nesten alle fasetter innenfor samfunnsliv og politikk i vår nordligste landsdel.

At regjeringen foretar en liten innstramming i så henseende er bare riktig, og vi må huske på at det var Erna Solberg selv som sto for innføringen av konsultasjonsordningen med Sametinget den gang hun var kommunalminister. Nå får hun smake sin egen medisin av det hun har vært ansvarlig for å skape. Først og fremst må det selvsagt strammes inn økonomisk, dernest bør jo regjeringen i mye større grad øremerke midlene Sametinget får, siden det synes som Sametinget selv ikke er i stand til å prioritere pengebruken i henhold til det mandat Sametinget har fått.

Sametinget bruker ca 150 millioner til administrasjon og politikk. Mesteparten av dette går til et stort byråkrati, og lønn til politikere, reisevirksomhet i inn og utland, konferanser, representasjoner, og spredning av feilaktig informasjon som er direkte skadelig for den norske stats renomè.

Hun sto på fjernsynet og sutret over at Stortinget ikke bevilget nok penger, slik at samiske barn kan få sine lærebøker på samisk. Da glemmer hun glatt at samiske lærebøker, er sametingets eget ansvar, og er ment dekket over de rammebevilgninger tinget får. At sametinget velger å bruke pengene til andre ting, kan ikke Stortinget lastes for.

Hun uttrykker skuffelse over Stortinget, og glemmer helt at samtlige representanter fra Finnmark, faktisk i følge sametingets definisjon faktisk ER samer, alle sammen, innklusive representanten fra Frp, er innmeldt i sametingets valgmantall. Det er resten av befolkningen fra vår nordlige landsdel som er underrepresentert, eller ikke i det hele tatt på Stortinget.

Hun fikk ubetinget støtte i pressen fra Samisk Arbeiderpartis forlorne presidentkandidat, Vibeke Larsen.

Begge er synlig skuffet over ikke å ha fått noen urfolksavgift som en del av mineralloven, noe som kommer til uttrykk i deres omtale av Nussir saken. Der tar feil  når det gjelder“giftig” utslipp til fjorden, og ingen av disse tar det minste hensyn til at lokalbefolkningen selv ønsker Nussir velkommen i kommunen. Siden Nussir skal drive underjordsdrift, blir det heller ingen negative konsekvenser for reindrifta, som jo faktisk var fraværende i dette området i mange år, helt til det ble snakk om gruvedrift.

Hele talen var et rop om mer penger og mer makt, noe jeg synes ikke hun skal få. Selv folk som er i sametingets valgmantall er enig om at Sametinget ikke bør få mer makt i det hele tatt.

Ole Martin Rønning

Høyrepolitiker i Hammerfest