Hanna Lyrek fra Alta var en av de fire juniorkjørerne som i går kjørte inn i stormen under Femundløpet og etter hvert mistet sporet. 15-åringen ble hentet ned fra fjellet natt til søndag etter å ha ligget i ro i en grop i snøen i over 12 timer.

– Det gikk egentlig veldig greit. Jeg gjorde som jeg er blitt opplært til og gravde et hull i snøen, satte sleden opp mot vinden og la meg på baksiden sammen med alle hundene. Så vi fikk varme av hverandre, sier hun og legger til:

– Jeg var i kontakt med folk på telefon, men så gikk jeg tom for strøm på mobilen. Da jeg våknet etter å ha sovet litt ante jeg ikke om det var dag eller natt, men jeg visste de ville finne meg så jeg konsentrerte meg bare om å sove og holde varmen sammen med hundene.

Arrangøren hadde gps-posisjon på samtlige kjørere, men uværet gjorde at det tok tid å komme seg fram til de savnede.

15-åringen sier hun nå skjønner enda bedre hvorfor det er krav om sikkerhetsutstyr i slike hundeløp.

– Først la jeg meg i en foret jervenduken, men etter hvert fant jeg fram soveposen. Jeg fikk virkelig oppleve hvor viktig det er med skikkelig utstyr, og nå som alt gikk bra kan jeg se på dette som god erfaring for meg som ung hundekjører, sier hun.

– Er det en drøm?

– Selv om det var kaldt fikk jeg til å sove, men jeg våknet flere ganger etter å ha drømt mye rart. Da redningsmannskapene kom på to scootere trodde jeg at det også var en drøm, men etter hvert skjønte jeg at de var kommet for å hjelpe meg ned, sier Lyrek som fikk tilbud om plass i scootersleden, men heller ville kjøre hundene ned fra fjellet selv.

– Med en scooter foran og en bak kom vi oss ned til veien. Jeg hadde lyst til å fortsette løpet, men fikk etter hvert beskjed om at det var stoppet av politiet. Med tanke på at klærne mine var veldig våte så er det egentlig greit, sier hun.

Arrangøren meldte søndag morgen at alle de sju, fire juniorer og tre voksne, som hadde bedt om assistanse var funnet i god behold.

Mange tanker

Mamma Trine Lyrek deltok selv i løpet og fikk midt i stormen beskjed på telefon at datteren hadde mistet sporet og at en leteaksjon var satt igang.

– Jeg var ute i det samme uværet og ble glad da jeg hørte hun satt stille og at de hadde hatt kontakt med henne. Jeg hadde likevel Hanna i bakhodet hele tiden og da jeg kom til en gård og traff på folk var jeg igjen i kontakt med handlerne. Selv om jeg var trygg på at Hanna mestrer slike forhold og at hun vet hva hun skal gjøre så kunne jeg ikke drive å kjøre løp mens datteren min satt alene i uværet på fjellet. Så jeg ringte handleren og ba han hente meg, sier Trine Lyrek.

Etter hvert ba politiet, som sent lørdag kveld ble koblet inn i leteaksjonene, om at løpet ble stoppet.