– Jeg fryktet at jeg skulle miste bevisstheten hele den lange veien. Klart jeg var redd, men mest av alt var de 30 milene uhyre ubehagelige og smertefulle. I ettertid synes jeg mest synd på taxisjåføren som hadde fått ansvaret for en dødssyk pasient, forteller  Ole Johan til Altaposten noen få dager etter at han er utskrevet etter seks ukers sykehusbehandling.

Systemkritikk

71-åringen fra Kautokeino, som de fleste kjenner som altabeboer og lærer ved transportavdelingen ved Alta videregående skole, understreker at han ikke er ute etter å ta enkeltpersoner, men få fram for offentligheten at det er alvorlige mangler ved måten helsetilbudet er organisert i Vest-Finnmark. Alt tyder på at han vil bli helt god i armen som akutt hovnet opp til å bli en ukjennelig kroppsdel som følge av en infeksjon. Betennelsen var så alvorlig at resten av kroppen holdt på kollapse.

– Det er systemkritikk, ikke en personkritikk, understreker Hætta.

Han starter sin historie med å framsnakke Universitetssykehuset i Nord-Norge, som Hætta er overbevist om berget livet hans. I Tromsø fikk pensjonisten fantastisk oppfølging de nær seks ukene han var pasient her.

– Legene, ja, absolutt alle på sykehuset var helt fantastiske. Gjennom hele prosessen ble jeg gitt full informasjon, det være seg før og etter operasjoner, når jeg skiftet avdeling og når jeg skulle utskrives. Jeg var i de beste hender og følte meg hundre prosent trygg, noe som var veldig viktig for meg personlig i tiden på sykehuset, og som er viktig når jeg nå skal bli helt frisk.

Døden nær

Hætta liker ikke bildet som legene tegnet da han våknet i Tromsø etter  den første operasjonen på over fem timer. Da hadde han først vært to døgn ved Hammerfest sykehus – to døgn som er fullstendig borte fra minnet.

– Da taxien kom fram, og sjåføren fikk meg innenfor dørene på sykehuset, ble alt svart.  Jeg vet ikke  en gang om det var ambulansehelikopter eller ambulansefly som tok meg fra Hammerfest til Tromsø. Mener å huske noe grønt som flimret forbi, og tror det var ved ankomsten til sykehuset. Det neste er at jeg slår opp øynene og får spørsmål om jeg vet hvor jeg er. Svaret mitt er at jeg sannsynligvis er på sykehus, og at jeg husker å være på vei til Hammerfest, forteller 71-åringen.

Legene forteller at han etter to døgn på sykehuset i Hammerfest kom til Tromsø og straks ble operert.  Han hadde vært gjennom en fem, nesten seks timers lang operasjon, som hadde gått greit. Betennelsen hadde de klart å kapsle inn, men han måtte belage seg på flere operasjoner for å få fjernet betent vev. Senere er det blitt flere operasjoner, totalt seks stykker, men hvor to har vært av mindre omfang.

– På direkte spørsmål om hvor alvorlig situasjonen var da jeg ankom sykehuset, sa legen at det var nummeret før jeg kunne legges i penalet. CRP-en var på over 400 og alle varsellamper lyste. Indre organer var i ferd med å kollapse, men beskjedet var at operasjonen som hadde pågått om natta var vellykket slik at krisen var over.

Utrolig historie

Det hele startet onsdag 28. mai. Han var da på hytta i Bredbuktnes i Kautokeino og holdt på å bygge carport. Plutselig begynte armen å hovne opp og han følte seg elendig. Han kontaktet lege i Kautokeino. Dagen etter var det ingen bedring, og på nytt ble legen kontaktet. Han ble sendt tilbake til hytta med smertestillende. Samtidig følte Ole Johan seg så dårlig at han ikke så noen annen utvei enn å ringe etter samboeren som befant seg i Oslo. Da hun ankom Kautokeino fredag var situasjonen betydelig forverret og med hjelp fra samboeren bar det på nytt til legen, som ville ha Hætta rett til sykehuset i Hammerfest.

– Jeg overhørte samtalen med sykehuset, og legens argumentasjon for ambulanse, en samtalte som varte 20 til 30 minutter. Beskjeden tilbake, og til meg, var at reglene ikke tillot bruk av ambulanse og at jeg måtte ta taxi. Samtidig stod ambulansebilen  klar utenfor helsesenteret i Kautokeino.

Får ikke vite

Etter å ha blitt utskrevet fra Tromsø har Ole Johan forsøkt å få informasjon om hva Hammerfest sykehus gjorde med han de to døgnene som er visket ut av bevisstheten. Faktum er at det er to døgn som kunne kostet han livet.

– Jeg blir avvist eller henvist til andre når jeg spør. Det som er et faktum er at Tromsø igangsatte en nødoperasjon straks jeg ankom natt til mandag. I ettertid beklaget legene at de ikke kunne ta kosmetiske hensyn under operasjonen, og at alt handlet om å fjerne betennelsen. Det var akutt, og har jeg forstått det rett var jeg i livsfare, forklarer pensjonisten som pendler mellom leiligheten i Alta og hytta i Kautokeino.

Må lære

Selv var han i tvil om han ville ta belastningen med å la Altaposten få tilgang til historien. Det avgjørende argumentet for Ole Johan ble at ved å fortelle historien kan andre unngå å måtte gjennom noe lignende.

– Taxituren på 30 mil er mitt hovedankepunkt. Jeg synes også det er viktig å få fram at vi har et av landets beste sykehus i Tromsø, og  at alvorlig syke eller skadde pasienter ikke må innom Hammerfest. I mitt tilfelle holdt omveien til Hammerfest på å koste meg livet.

– Hva mener du om helsetilbudet, ikke minst for dine tidligere sambygdinger i Kautokeino?

– Hadde noe lignende som det jeg har opplevd skjedd sørpå hadde det vært over alle førstesider. Det hadde blitt et ramaskrik, men her i nord synes alt å bli godtatt. Dette handler om sykehusstruktur, men den debatten overlater jeg til politikerne, Altaposten og andre. Mitt mål er å få gjort noe med dagens system, ikke i morgen, men straks. Økonomi kan ikke hindre at alvorlig syke får forsvarlig transport,  ikke minst når vi snakker om avstand på 30 mil.

– Ingen kommentar

Finnmarkssykehuset kan ikke kommentere enkeltsaker, heller ikke saken med Ole Johan Hætta.

Kommunikasjonsrådgiver Eilert Sundt i Finnmarkssykehuset viser til at ferietid gjør det spesielt vanskelig for helseforetaket å kommentere saker som dukker opp nå midt på sommeren. I dette tilfellet er det ikke praktiske, men formelle grunner til at Finnmarkssykehuset ikke går inn på enkeltheter i saken med Hætta.

– På grunn av taushetsplikt har vi ikke lov til å kommentere enkeltpasienter, men generelt er det slik at det er innleggende lege i samarbeid med AMK som bestemmer hva slags transport pasienten skal ha – om det blir ambulanse eller taxi. Det betyr oftest at vakthavende lege på den kommunale legevakten i kommunen der pasienten blir syk eller skadet tar avgjørelsen, forklarer en ferierende Sundt i en epost til Altaposten.

Nasjonale retningslinjer

Når det gjelder spørsmålet om når pasienter skal sendes direkte til UNN eller først til Hammerfest, er det i utgangspunktet fastlagt gjennom nasjonale retningslinjer.

– Vi følger gjeldende nasjonale retningslinjer for hvor pasienter skal undersøkes og behandles. De aller fleste pasienter som henvises til sykehus, skal først til lokalsykehus for  undersøkelse og start av behandling. Hvis pasienten har behov for mer spesialisert behandling enn det som kan gis på lokalsykehuset, sendes de til universitetssykehus. Det er jo også sjelden slik at diagnosen er klar før pasienten kommer inn på sykehuset, så vi må først undersøke pasienten, før vi vet hva slags behandling han eller hun trenger, er tilbakemeldingen fra kommunikasjonsrådgiveren i Finnmarkssykehuset.