– Om det er mer klegg i år? Ja, det syns jeg. Jeg har akkurat begynt slåttonna, så sjøl sitter jeg i traktoren og koser meg med rutene igjen, men det er verre for kvigene ute på beite, sier Ellila, som er leder i Tverrelvdalen bonde- og småbrukarlag.

På gården hans er kleggplagen liten til moderat, men stedvis i terrenget har han registrert store mengder.

Får kleggpause

– Det er forskjellig ettersom hvor man er, og det varierer særlig mye med skogtypen. Dyr på skogbeite er nok mest utsatt, og kleggen er irriterende for dem som for oss. Sjøl har Ellila 13, eller var et 14 kviger ute på skogsbeite, men disse dyrene er så heldige å kunne innvilge seg et «friminutt» iblant.

– De har tilgang til et åpent område hvor de kan lufte seg i trekken. Det hjelper mye, sier bonden, som av den grunn har latt være å treffe kjemiske tiltak. Derimot gjør han et annet viktig grep.

Lange haler

– Jeg unngår bevisst å klippe halen deres før sommeren. Det er om å gjøre at de har lang hale, så de har mest mulig å vifte med, anbefaler Ellila. Han kjenner til at det fins middel man kan smøre på dyrene, og vet kolleger som bruker det.

– Men hvor bra det er har jeg ikke undersøkt, for dyrene mine klarer seg godt som det er, sier han, og trøster seg med at kleggen forsvinner når det blir kaldere.

– Dyrene har nok en litt annen smerteterskel enn oss når det gjelder insekter, men at de plages en del i varmen er klart. Jeg ser at de rister seg mer, og de går gjerne inn blant greinene for å feie vekk insekter, avrunder Ellila.

LITE GREP FOR BEDRE VELFERD: Lang hale på beitedyrene gjør tilværelsen bedre sommerstid, når insektplagen er stor. (arkivfoto)