– Jeg vil ikke si at jeg hater gaupa og jerven, for «hate» er et sterkt ord. Men jeg liker dem ikke, de uvesenene, sier Hans Ole Eira.
Reineieren i Lakkonjarga har flyttet flokken sin til kalvingsområdet ved Gurbmutvarri, mellom Eiby og Kvenvik, rett overfor crossbanen. Det skal normalt være det tryggeste stedet å være for reinflokken. Beiteforholdene er gode, og flokken er rolig. Alt var bare velstand, helt til «uvesenene» dukket opp.
Natt til tirsdag tok gaupa en nyfødt reinkalv, bare 4-5 dager gammel.
– Jeg var inni lavvoen min fra midnatt til klokka halv tre, for da sover reinen. Da tar jeg også en pause. Men mens jeg var i lavvoen, kom altså gaupa og drepte en kalv, sukker han.
Ferske gaupespor og ferske blodspor førte Hans Ole Eira direkte til den lille reinkalven, 700-800 meter unna flokken. Kråkene varslet hvor den var, ivrige etter å få sin del av festmåltidet. Gaupa må ha stukket av da den hørte Eira komme. Han så sporene etter den.
Gaupa hadde ikke nådd å spise så mye, den hadde tatt tunga og litt av kjevebeinet. Synet gjorde Eira trist og sint.
Frykter flere tas
Nå frykter han for de andre kalvene.
– Jeg har rundt 20 nyfødte kalver nå. Flere skal komme. Jeg er redd for å miste dem til gaupa, sier Eira.
Han vokter flokken dag og natt. Spesielt nå etter at gaupa har vært og forsynt seg.
Et par dager tidligere hadde han også besøk av jerv. Eira forteller at den prøvde seg to ganger, men at han klarte å jage den bort begge gangene.
– Jeg så den ikke, men så sporene etter den og den hadde sklidd ned en bakke ned mot Mathisdalen, forteller han.
Har redusert flokken
I år er det ekstra tungt for Eira å miste kalver. Han har nemlig skilt ut flokken sin fra de andre i distriktet, og redusert den etter det som er anbefalt. Han har bare noen hundre dyr. Det er lettere å passe dem, men hvert dyr blir desto viktigere. Det er kalvene som gir inntekten.
– Dette er jæklig irriterende. Jeg har prøvd å redusere flokken min til det som staten krever. Og så skal dette skje. Det er jo bare kalvene jeg har, som jeg skal levere til slakting til høsten. Nå er jeg en i minus, som jeg vet om. Men jeg er stygt redd for at flere er tatt, forteller han.
Det svaret får han rundt Sankthans, da kalvene skal merkes. Det er meningen at flokken skal være i dette området hele våren, under hele kalveperioden. Hvis han bare får fred for rovdyrene. Ifølge Eira er nesten alle siidaer plaget av rovdyr.
– Hittil er det født cirka 20 kalver, men jeg venter mange flere, kanskje opp mot 200. Kalvene lever farlig, sier han.
Vil felle gaupa
Eira sier han ønsker å få tatt gaupa som har forsynt seg av flokken hans. Dette er imidlertid innenfor A-området til gaupa; et område der gaupa skal få lov til å være. Han vil søke om fellingstillatelse, og da er det opp til Fylkesmannen å ta en avgjørelse.
– Denne gaupa ønsker jeg å få fjerna. Jeg vil søke skadefelling på den. Får jeg ikke det, må jeg få hjelp til å vokte flokken. Jeg må leie en dreng. Jeg klarer det ikke alene, sier han med et sukk.
Hans Ole Eira liker å gjete reinen. Han har holdt på med dette siden han var guttunge.
– Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller bli sint, når jeg mister dyr på denne måten. Nå bør noe gjøres med rovdyrene. Antallet må ned, i takt med reintallet, synes jeg, sier Eira.
Før Altaposten gikk i trykken, hadde det ikke lyktes oss å få en kommentar fra Fylkesmannens miljøvernavdeling om en eventuell fellingstillatelse for denne konkrete gaupa.
– Det er ingen tvil
SNO-oppsyn Ken Gøran Uglebakken levner ingen tvil om at det er gaupa som har tatt den vesle kalven.
Det er typisk at gaupa biter i strupen. Men siden kalven er så tynn i halsen har gaupa bitt og spist litegrann. Selve dødsbittet er borte. Tennene går inn i strupen, sier naturoppsynsmann Uglebakken.
Uglebakken sier Hans Ole Eira er heldig som har funnet kalven.
– Det er veldig sjelden. Å finne kadavre etter gaupe er veldig vanskelig. Skadene er nok atskillig større enn vi klarer å dokumentere, sier han.
