– Produksjonen i midtre del har økt så mye at det kompenserer for tapet man fortsatt lider i Sautso, slår biolog og forsker Tor Næsje i Norsk institutt for naturforskning (NINA) fast.

Tilbake tross utfordringer

Sautso var selve drømmen for mange før utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. 1986 var det siste året elva rant helt fritt. Fra 1987 og frem til i dag har den 115 meter høye damveggen sperret elva øverst i Sautso.

– Sautso var toppsonen før, både når det gjaldt fangst og yngelproduksjon. Til tross for at Sautso fortsatt sliter og ikke en eneste fisk kan slås ihjel der, produserer Altaelva like mye eller mer laks enn før utbyggingen, fastslår Næsje.

– Svært gledelig. Og ser man på fiskeproduksjonen i elva som en helhet, er svaret «ja, elva er friskmeldt». Men vi gir ikke opp å få satt Sautso i god stand igjen, selv om det ser veldig vanskelig ut i øyeblikket, fastslår daglig leder i ALI, Ivar Leinan.

Midt på er toppen

Det er de siste års forskning som nå avdekker at yngelproduksjonen i Altaelvas midtre del, i sonene Vina og Jøraholmen, har økt så mye som opp mot 40 prosent målt mot før elva ble demmet ned.

– Man har endelig fått en stabil og noe høyere vintervannføring i elva, som gjør oppvekstvilkårene mer stabile og trygge for yngel og utvandringsklar smolt. Det nye kjøreregimet fra Statkraft har betydd mye. Nå tørrlegges ikke store områder, som før gjorde at yngel frøs ihjel når vannet i løpet av få timer forsvant og like plutselig noen timer senere kom tilbake. Nå er større områder stabilt under vann, noe som betyr større produksjonsområder for fisken, forklarer Leinan.

Har lært enormt mye

Næsje sier biologer og andre fagfolk har lært enormt mye om konsekvensene utbyggingen av Altaelva har for laksen.

– Uten kunnskap var det umulig å forutse mange problemer vi i dag vet at laksen vil få ved en slik utbygging. Ingen hadde kjennskap til at noen tidels grader varmere vann, som man får når man tapper bunnvann fra dammen, kan få så dramatiske konsekvenser for overlevelsen til lakseyngelen. I dag skjønner vi mye mer. Denne kunnskapen har medført at styringen av vannføringen er blitt bedre. Uheldigvis lider likevel Sautso fortsatt. Det er fra Gabofossen og nedstrøms at man ser de positive ringvirkningene av mer stabil vannstand vinterstid. Vi har ikke gitt opp Sautso, men i øyblikket vet vi ikke hva som skal til for å få opp antall gytefisk nettopp der, sier forskeren.